Last updated on 12. februar 2020
Torbjørn Røe Isaksen (bildet) får en ny NAV-skandale dumpende i fanget som ny arbeids- og sosialminister. I en undersøkelse AP-aksjonen nylig har gjennomført, fremgår det at NAVs overprøving av brukerens lege- og spesialisterklæringer nærmest har et industrielt preg: En stor andel av de 502 spurte som har fått avslag på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger bekrefter at tilsidesettelsen har skjedd uten at NAV har fulgt forvaltningsloven ved å innhente utfyllende opplysninger fra den aktuelle legen. Ifølge flere kjennelser fra Trygderetten er dette en saksbehandlingsfeil som medfører at vedtakene kan være ugyldige.
Dersom man sammenstiller AAP-aksjonens nylig innhentede tall med NAVs statistikk over avslag på uføretrygd og AAP de siste tre kalenderår, og legger til grunn at det er forholdsmessig like mange saker med avslag der som ikke er tilstrekkelig opplyst som det finnes i AAP-aksjonens materiale, er konklusjonen oppsiktsvekkende:
Mellom 40.000 og 80.000 personer har fått vedtak de siste tre årene som kan være ugyldige på grunn av denne saksbehandlingsfeilen – dersom Trygderettens praksis skal legges til grunn.
Sett i lys av NAV-skandalen på høsten ifjor, må man anta at Trygderettens praksis skal være retningsgivende for forvaltningen.
I undersøkelsen, som totalt er besvart av 1.337 respondenter, oppgir 502 personer at de har mottatt endelig avslag på sin skriftlige søknad om uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger og som ikke er påklaget videre. Av de 502 har 374 svart at avslaget er tuftet på en tilsidesettelse av vedkommendes legeerklæring eller spesialisterklæring – uten at NAV selv innhentet ytterligere opplysninger fra legen eller begrunnet tilsidesettelsen.
Les Undersøkelse om NAVs bruk av lege- og spesialisterklæringer
Det er her selve saksbehandlingsfeilen ligger, da den bryter mot Forvaltningslovens § 17, som lyder: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.»
Dette får store konsekvenser for personene som har fått avslaget:
Åtte av ti (81,2%) av de som ble rammet av dette svarer at de mistet sin ytelse fra folketrygden på grunn av dette, og ble henvist til økonomisk sosialhjelp, måtte leve på oppsparte midler eller måtte forsørges av andre.
NAV har ingen lovhjemmel til å frata brukere inntekt på basis av forvaltningsvedtak som er ugyldige.
54 prosent av avslagene er gitt av NAV Arbeid og ytelser, og 35 prosent av NAV Klageinstans. Resten av respondentene svarer «Vet ikke». Undersøkelsen indikerer at overprøving uten at NAV henter inn ytterligere opplysninger fra behandlerne skjer i omfattende grad både hos NAV Arbeid og ytelser og NAV Klageinstans. Dette avviket fanges altså heller ikke opp under klagebehandlingen, og er en gjennomgående og utbredt saksbehandlingsfeil i hele NAV-systemet.
AAP-aksjonens hovedfunn er oppsummert i dette dokumentet. Her kan det også leses hvordan og i hvilket tidsrom undersøkelsen er gjennomført.
Trygderettens standpunkt
Trygderetten har i flere kjennelser vært tydelig på at en slik saksbehandlingsfeil kan gjøre vedtaket ugyldig i sin helhet. I en av sakene som AAP-aksjonen har gjennomgått, anføres det:
«At legeerklæringene fra klagers behandlende medisinere er fraveket uten nærmere begrunnelse eller innhenting av tilleggsopplysninger fra disse legene, er å anse som en saksbehandlingsfeil som medfører at vedtaket er ugyldig.»
I en annen bringer Trygderetten et utdrag fra den aktuelle kjennelsen – TRR-2013-1208 – som ser ut til å ha satt en slags presedens. Her ble vedtaket opphevet:
«I en situasjon der behandlende lege hadde vurdert XX som forhindret fra å delta i arbeidsrelatert aktivitet av medisinske grunner og NAV vurderte å overprøve dette, burde NAV etter rettens mening bedt legen om en nærmere grunngivning for sitt standpunkt. NAV overprøvde vurderingen til legen uten å gjøre dette. Retten mener at NAV da gjorde en saksbehandlingsfeil ved å ikke sørge for at saken var godt nok opplyst, og viser i denne sammenhengen også til tilsvarende ankesak TRR-2009-386.»
I flere kjennelser er det henvist til nettopp disse ordlydene og disse samme kjennelsene.
Bestemmelsen Trygderetten henviser til i disse sakene, er altså Forvaltningslovens § 17.
Kjennelsen omtalt ovenfor, fra 2013, kom kort tid etter NRK Brennpunkts store reportasje “Diagnose mens du venter” i 2011. Her var fokuset at NAV nærmest systematisk overprøvde behandlende lege og spesialisters vurderinger – når de sto på pasientens side. NAV benyttet også egne leger, som av og til overprøvde seg selv i tillegg til at de ikke hadde formell kunnskap om de medisinske områdene av saker de vurderte. En gynekolog ble blant annet satt til å vurdere en sak som handlet om en kompleks lungesykdom. Saken ble en kasteball i systemet, med gjentatte avslag.
I reportasjen lovet NAVs øverste ledelse at de uheldige sidene ved dette som NRK hadde avdekket, skulle tas tak i.
Tallene AAP-aksjonen nå bringer, viser at dette fortsatt later til å ha et nærmest industrielt preg og i strid med forvaltningsloven, hvilket Trygderetten klart har oppfattet.
I likhet med i NAV-skandalen som ble avdekket ifjor høst, har NAV ikke tatt tak i Trygderettens påpekninger. Praksisen har fortsatt.
Det offentliges erstatningsansvar
Når det offentlige begår saksbehandlingsfeil som fører til tap for den som rammes, er det offentlige erstatningsrettslig ansvarlig. Ugyldige forvaltningsvedtak omfattes her spesifikt av lovverk og praksis. Bare ugyldighet er imidlertid ikke tilstrekkelig for at den som rammes blir tilkjent erstatning. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og en årsakssammenheng mellom disse.
Det offentlige argumenterer ofte med “unnskyldelige” feil eller rettsvillfarelse i enkeltsaker. I den problematikken som AAP-aksjonen nå tar opp, hvor det foreligger ugyldige vedtak i tusentall dersom Trygderettens syn skal legges til grunn, har denne typen saksbehandlingsfeil snarere et systematisk preg:
Tallene gir inntrykk av at saksbehandlingsfeilens omfang er basert på en “intern policy” om å hindre tilgangen til velferdstjenester – fremfor å oppfylle forvaltningslovens bestemmelse om at det offentlige selv har en plikt til å sørge for at den aktuelle saken er tilstrekkelig opplyst før det fattes et vedtak som sendes ut til brukeren.
En god fremstilling av det offentliges erstatningsansvar kan leses her:
I en rapport utarbeidet av SINTEF som ble omtalt i Aftenposten i juni 2015, fremkommer det at NAV-ansatte gir ubegrunnede avslag for å pynte på statistikken – det vil si oppnå internt fastsatte måltall for «produksjon» av saker. NAV-enhetene ligger i konkurranse med hverandre om å produsere «mest.»
I den samme rapporten fremgår det at en stor del av årsaken til at saker omgjøres ved klage er nettopp at NAV ikke innhenter nødvendig informasjon og opplysninger – altså bryter med Forvaltningslovens §17.
Les mer om NAVs overprøving av legeerklæringer her:
Trygderettsadvokat slår alarm om NAVs overprøving av legeerklæringer
Jussformidlingen i Bergen: – NAV overprøver legene
Lege kritiserer NAV for dårlig samhandling – NAV svarer med tilsyn
AAP-aksjonen får advokatstøtte – NAV-praksis et rettssikkerhetsproblem
Foto: Stortinget
