AAP-aksjonen har tatt opp denne problemstillingen ved to anledninger tidligere, sommeren 2023. Første gang gjennom denne saken.
Deretter hadde vi en oppfølgingssak der vi problematiserte en slik praksis fordi den syntes å stride mot EØS-retten.
I denne siste saken omtalte vi NAVs svar på en rekke spørsmål fra oss, og som syntes å bare gi grunnlag for å stille enda flere spørsmål ved om Norge her bryter EØS-reglene.
AAP-aksjonen sendte kopi av spørsmålene til NAV omkring dette til flere Stortingspolitikere. Det ser ikke ut til at noen av disse har brakt spørsmålet videre eller undersøkt problemstillingen.
Omgår staten EØS-retten gjennom arbeidsmarkedslovverket?
For oss virket det tydelig at arbeidsmarkedslovgivningen hadde blitt en måte å omgå EØS-retten på – og vi stiller oss dessuten spørsmål om det er enda flere områder innenfor AAP som ytelse hvor dette skjer.
AAP-aksjonen omtalte altså denne problemstillingen sommeren 2023. Allerede 5. desember samme år åpnet ESA en undersøkelsessak mot den norske staten omkring samme tema.
ESA ville undersøke om NAV hadde en praksis der «godkjenningen av høyere utdanning som ledd i å oppfylle aktivitetskravet i ordningen med Arbeidsavklaringspenger, er begrenset til å gjelde kun innenfor Norges grenser.»
Ett av brevene fra ESA omkring undersøkelsessaken kan leses på EFTAs nettside i sin helhet her.
ESA drøftet også undersøkelsessaken i et såkalt “pakkemøte” med den norske staten på senhøsten 2024, nærmere bestemt siste uken i oktober. Dette innebærer at saken fortsatt er i spill, og ESA venter på ytterligere redegjørelser og svar på flere spørsmål de har stilt NAV.
Diskusjonspunktene fra pakkemøtet, oversendt Norge på forhånd, kan leses via lenken nedenfor.
ESA etterlyser begrunnelse
ESA peker i brevet, datert 15. desember 2023, på NAVs rundskriv der det sto at «høyere utdanning kan ikke bli innvilget utenfor Norges grenser» – og ESA bemerker at rundskrivet ikke inneholder noen forklaring på en slik begrensning.
For å signalisere sin egen oppfatning av hvordan den norske ordningen med Arbeidsavklaringspenger er bygget opp, støtter ESA seg til informasjon de har fått skriftlig fra den norske staten tidligere – blant annet knyttet til andre prinsipielle saker de har behandlet om det norske NAV-systemet.
En av disse sakene er den store NAV-skandalen fra 2019, der EFTA-domstolen allerede har satt den norske staten tydelig på plass.
Kjernen i det ESA nå tar opp, er også adgangen den norske staten har gitt seg selv til å etablere en arbeidsmarkedslovgivning som skal «holdes utenfor» den delen av trygdeordningene som er bundet av EØS-avtalen.
NAV: – Arbeidsmarkedspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen
NAV skriver også selv i sitt svar til AAP-aksjonen knyttet til dette med utdanningsadgang utenfor Norges grenser:
«Mye av arbeids- og sosialområdet er ikke gjenstand for felles lovgiving i EU-landene, og er dermed heller ikke en del av EØS-avtalen. Det gjelder blant annet arbeidsmarkedspolitikken.»
I praksis innebærer dette at et EØS-direktiv som gir klare rettigheter, kan settes til side av arbeidsmarkedsloven – når retten til ytelser er klart avhengig av at pålegg og plikter som gis brukerne gjennom arbeidsmarkedsloven, følges.
Slik AAP-aksjonen oppfatter det, stiller ESA nå spørsmål ved om dette er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. En undersøkelsessak kan etter hvert ende med en større juridisk sak der ESA bringer saken inn for EFTA-domstolen.
Staten ønsker handlingsrom
Det har lenge vært et mål for staten å skaffe seg størst mulig «handlingsrom» innenfor EØS-avtalens regelverk. Praksis knyttet til dette med utdanning utenfor Norge, og eventuelle andre saker der arbeidsmarkedslovgivningen setter EØS-direktiver til side, kan derfor også være et uttrykk for et slikt ønske om handlingsrom.
Det er imidlertid flere ganger hevdet fra solid juridisk hold at et slikt handlingsrom ikke eksisterer. Alternativt at det tøyes for langt.
AAP-aksjonen får også innspill fra medlemmer omkring at NAV og departementet hemmeligholder et stort antall dokumenter knyttet til dialog om EØS-rettslige problemstillinger på trygdeområdet.
Et regelverk som allerede er vanskelig tilgjengelig for NAVs brukere, blir det dermed enda vanskeligere å komme i posisjon for å vurdere for den enkelte – opp mot om det er forhold og rettigheter de som NAV-brukere kan påberope seg og bruke i sin egen sak, eller regler de bør være oppmerksomme på.