Trykk “Enter” for å komme videre

Kjenner du din verdi som NAV-bruker?

Dette er nemlig summene du som deltar i arbeidsmarkedstiltak nå er forsikret for – av NAV selv.

AAP-aksjonen har fått innsyn i et dokument fra 2020, som viser at NAV ved Arbeids- og velferdsdirektoratet hadde forsikringsavtale med IF Forsikring. I 2020 var erstatnnigssummen ved død i denne avtalen satt til svært lave 25.000 – mens såkalt ménerstatning var satt til 100.000.

Vi har også fått se dokumenter som viser den nåværende avtalen med nytt forsikringsselskap. Den dekker blant annet ikke psykisk sykdom, med mindre det i samme omstendighet er oppstått en legemlig skade. Som bruker må man derfor fortsatt forholde seg til et system som helhetlig og gjennomgående ikke anerkjenner psykisk sykdom og skade, og som forskjellsbehandler fysisk og psykisk syke helt ut til ytterste konsekvens der man står ovenfor en påført skade.

Kraftig økning i forsikringssum

De senere årene har nemlig NAV ved Arbeids- og velferdsdirektoratet gjort en gjennomgang for å revurdere sin forsikringssituasjon for personer som er omfattet av NAVs ulike tiltaksordninger.

Summene har per sommeren 2024 økt til 118.625 kroner ved død – og 593.000 når bruker pådrar seg varige mén.
I tillegg dekkes behandlingsutgifter med inntil 88.965 kroner, over 0.25G. Begravelse er i tillegg dekket med 0,5 G og samordnet med øvrige dekninger.

I tillegg er ektefelle/samboer og barn sikret ved ulykke under fritid – og ved dødsfall under fritid. Barn av den som er i tiltak er også sikret under jobb.

Den nye avtalen er etablert med Ly Forsikring ASA, representert ved formidlingsselskapet Matrix Insurance, og gjelder i første omgang frem til 31. mai 2025. Slike forsikringsavtaler fornyes i praksis løpende, gjerne for ett år av gangen.

Tallene i parentes er antall deltakere i de ulike tiltakstypene som NAV har meldt inn til forsikringsordningen: jobbklubb (19914), arbeidsmarkedsopplæring (25194), fag- og yrkesopplæring (8215), høyere utdanning (1068), oppfølgingstiltak (24444), avklaringstilptak (31116), arbeidsrettet rehabilitering (7384), arbeidsforberedende trening – AFT (17334).

AAP-aksjonen har stilt flere spørsmål

AAP-aksjonen har stilt spørsmål til NAV v/direktoratet omkring forsikringen knyttet til personer på Arbeidsavklaringspenger, som er en ytelse der man må ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent til ethvert arbeid. Da har man nemlig helseproblemer fra før. Vi har også stilt spørsmål til forsikringsselskapet.

Vi problematiserer blant annet hvordan selskapet vurderer skadetilfeller når kjennetegnet ved brukerne – hele bakgrunnen for at de er i et tiltak – er at de nettopp har sykdom, skade eller lyte fra tidligere.

Dette vil i mange tilfeller skape en situasjon der forsikringsselskaper tradisjonelt etablerer tvil om forsikringen dekker forsikringstilfellet (skaden) – og tilskriver symptomene en tilstand brukeren har med seg fra tidligere sykdom og skade. Dette kalles å bestride forsikringskravet.

Vi spør om det er forsikringskundens (NAVs) vurderinger som legger føringene for når medisinsk invaliditet er inntruffet, altså gjennom et uførevedtak, og problematiserer habiliteten ved dette da de fleste forsikringsselskaper avventer NAVs konklusjoner før de utbetaler forsikringen.

Vi legger nederst i saken inn våre spørsmål rundt alt dette, og gjengir svarene fra både NAV og selskapet.

Underforsikret

Bakgrunnen for at forsikringssituasjonen ble endret, har vi funnet i et brev som har tilkommet oss.

Brevet er skrevet av NAV på sensommeren 2021. Her pekes det på forskriften om arbeidsmarkedstiltak, som sier at

 «Tiltaksdeltakere som ikke er omfattet av tiltaksarrangørs/arbeidsgivers lovpålagte trygde- eller forsikringsordninger, skal dekkes av kollektiv ansvars- og ulykkesforsikring som Arbeids- og velferdsetaten tegner.»

Men ikke alle tiltaksvarianter har vært dekket, bemerker NAV. Ifølge brevets videre ordlyd er det AMO-kurs, avklaring, oppfølging og Arbeidsrettet rehabilitering som har hatt forsikringsdekning.

Brevet tyder også på at NAV har vært betydelig underforsikret:

«Forsikringen har vært benyttet 7 ganger siden 2017. Det er nå behov for en oppdatering av avtalen, da den dekker et lavere antall deltakere enn det faktiske antallet deltakere på ovennevnte tiltak (jf. det gjennomsnittlige antall tiltaksplasser per måned hittil i 2021).»

Brevet er stilet til departementet, og fremhever også at flere tiltakstyper burde omfattes i en slik forsikring. NAV peker her på utdanning som tiltak:

Når det gjelder opplæringstiltak som foregår i regi av ordinære opplærings- og utdanningsinstitusjoner, skriver NAV at det ikke finnes noen lovpålagt plikt for høgskoler og universiteter til å ha egen forsikring av sine studenter. NAV peker på at slike offentlige institusjoner er såkalt «selvassurerende». Likevel ønsker NAV departementets vurdering av om ikke NAV også må forsikre deltakere som har tiltak gjennom offentlige utdanningssteder som høgskole og universitet.

Les også: NAV: får ikke ta utdanning i utlandet

Les også: Bruker NAV arbeidsmarkedslovgivningen for å omgå EØS-retten?

Les også: ESA undersøker om NAV bryter EØS-reglene – igjen

Deltakere i arbeidsforberedende trening uten forsikring?

I brevet fra NAV i august 2021, kan man også lese at har vært usikkerheter knyttet til deltakere i Arbeidsforberedende trening (AFT):

«Forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som tilbyr AFT er ikke lovpålagt å tegne forsikring for sine deltakere. Dersom tiltaksdeltaker deltar i arbeidstaker-lignende arbeidsoppgaver internt i bedriften har sannsynligvis bedriften forsikringsplikt i kraft av å fungere som arbeidsgiver, mens det er uklart hva som gjelder for deltakere som får oppfølgingssamtaler én-til-én eller deltar i gruppeundervisning som ledd i tiltaket. Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker departementets vurdering av hvorvidt NAVs forsikringsplikt også gjelder AFT.»

NAV runder av brevet med følgende:

«Arbeids- og velferdsdirektoratet har anskaffet en nasjonal rammeavtale for gjennomføring av oppfølgingstiltak for arbeidsledige, som gjennomføres fullstendig digitalt. Tiltaksdeltakerne møter altså aldri opp hos leverandør. Det er sannsynlig at flere arbeidsmarkedstiltak vil kunne bli helt eller delvis digitale fremover. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer at forsikringsavtalen ville blitt for omfattende dersom den også skal dekke tiltaksdeltaker som deltar i tiltak mens de befinner seg i eget hjem. Vi ønsker departementets vurdering av dette, og dersom dere er enige – hvorvidt det er behov for presisering i tiltaksforskriften om at heldigitale tiltak er unntatt forsikringsplikt. I tillegg ønsker direktoratet departementets vurdering av hvorvidt forsikringsplikten nedfelt i tiltaksforskriften er hensiktsmessig, eller om staten også for arbeidsmarkedstiltakene burde være selvassurandør. I utgangspunktet er staten selvassurandør, så lenge ikke annet er bestemt i forskrift.»

I svaret på NAVs brev, som kom 18. Oktober 2021, er ikke departementet særlig behjelpelige. De ber nærmest NAV om å «ordne opp selv»:

«Etter som det er Arbeids- og velferdsetaten som inngår de konkrete avtalene med tiltaksarrangørene om de ulike typer arbeidsmarkedstiltak, og dermed har best kjennskap til hvilke lovpålagte trygde- eller forsikringsordninger deltakerne i ulike tiltak omfattes av, er departementets vurdering at direktoratet selv står nærmest til å vurdere hvilke konkrete tiltak som vil måtte omfattes av forsikringsavtalen.»

Videre skriver departementet:

«Når det gjelder spørsmålet om staten burde være selvassurandør istedet for å inngå en forsikringsavtale, ble dette sist vurdert i forkant av at tiltaksforskriften ble vedtatt i 2015. Departementets vurdering den gang var at en ordning der staten var selvassurandør trolig ikke ville gi tilstrekkelig dekning, og forsikringsordningen ble derfor beholdt.»

De skriver videre at dersom departementet skal kunne ta stilling til om forsikringsplikten i tiltaksforskriften fortsatt er hensiktsmessig, eller om den kan erstattes med en ordning der staten er selvassurandør, må direktoratet utrede konsekvensene av forslaget. De sier så at en utredning av en slik type særlig må synliggjøre at det ikke vil være noen tiltaksdeltakere som ved en slik endring risikerer å falle utenfor dekning knyttet til ulykker m.v, og at det også må gjøres en vurdering av administrative og økonomiske kostnader ved en slik omlegging.

Dette har altså resultert i at det er tegnet ny forsikringsavtale med ny tilbyder – Ly Forsikring – der summene ved invaliditet og død er vesentlig oppgradert.

I den nye avtalen er både deltakere med høyere utdanning som aktivitet og deltakere innenfor Arbeidsforberedende trening forsikret.

AAP-aksjonens spørsmål til NAV – med svar

AAP- aksjonen stilte spørsmålene nedenfor den 9. august 2024. 9. september purret vi på svar, og vi sendte ny purring den 13. november. Vi ringte også for å purre opp svar.

Endelig svar kom 25. november- og da var svarbrevet datert 12. september.

Svarene fra NAV ligger direkte under hvert spørsmål – i kursiv. Det er seksjonssjef ved Arbeidsinkluderingskontoret som har signert brevet, sammen med en seniorrådgiver ved samme avdeling. Vi viser først til forsikringsdokumentasjonen vi hadde fått tilgang til fra 2020, og spør:

1. I hvor mange år før – og etter – dette, var dødsfallserstatningen på 25.000 kroner og

menerstatningen på 100.000?

Den kollektive ulykkesforsikringen det vises til ble inngått med IF 3.desember 2019. Hvilke betingelser som lå i en eventuell avtale forut for dette kjenner vi ikke til.

2. Hvilke vurderinger lå til grunn for en så lav sum som 25.000 kroner?

Vi har ikke funnet noen dokumentasjon på hvilke vurderinger som lå til grunn for disse summene.

3. I hvor mange tilfeller ble forsikringen benyttet i disse årene?

Dette har vi ikke oversikt over.

4. Hvor mange tilfeller har direktoratet hatt, siden NAV ble opprettet med sine arbeidsmarkedstiltak, der det har vært henholdsvis dødsfall og varige men knyttet til arbeidsmarkedstiltak?

Jf. svar på spørsmål 1 – dette har vi ikke oversikt over.

5. Hvor mange saker har direktoratet hatt der selskapet har avvist å betale ut erstatning?

Direktoratet har ikke vært involvert i noen slike saker, og har heller ikke kjennskap til slike tilfeller.

6. Hva er årsaken til at direktoratet har akseptert så lave summer for brukere? Er dette for primært å unngå en selvassurandør-situasjon, og med hvilken lovhjemmel kan staten omgå dette når staten i utgangspunktet er selvassurandør?

Jf. svar på spørsmål 2 – vi kjenner ikke til hvilke vurderinger som lå bak den gamle
avtalen.

7. Hvordan tenker direktoratet at en forsikring knyttet til varige men hos et forsikringsselskap er et realistisk gode for bruker i NAV om noe skulle skje – siden dette er brukere som har sykdom, skade og lyte fra før? I vanlige tilfeller benytter forsikringsselskaper dette til å slå tvil om skaden er oppstått innenfor forsikringstiden/avtale-tiden.

NAV er i henhold til §1-9 i Tiltaksforskriften pålagt å ha en kollektiv ansvars- og ulykkesforsikring for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Utover dette har vi ingen kommentar.

8. Hvilke skritt har dere tatt for at problemstillingen i spørsmål 7 ikke skal oppstå med nytt selskap (se spørsmål 10)?

Viser til svaret på spørsmål 7.

9. Det fremgår av dokumentene at det har vært perioder der deltakere i AFT ikke har vært omfattet av noen forsikring. Hvordan ble dette oppdaget og korrigert, og fra hvilket tidspunkt – og hvor lenge var de uten forsikring?

AFT ble innført i 2017 og erstattet tiltaksvariantene APS og KIA. Tidligere var det slik at deltakere i disse tiltakene var forsikret gjennom tiltaksarrangørenes forsikringsavtaler, og slik var det også i en overgangsfase da AFT ble innført. Avtalen med IF omfattet ikke deltakere i AFT, men de er inkludert i dagens avtale med Matrix.

10. Ifølge nye dokumenter med nytt selskap, er nå dødsfallserstatningen på 118.000 kroner – og menerstatningen på tett under 600.000. Hva er årsaken til at summen har blitt såpass kraftig oppjustert?

Ved inngåelse av den nye avtalen ble det gjort nye individuelle vurderinger.

11. Har noen spørsmål knyttet til forsikring av arbeidsmarkedsdeltakere på noe tidspunkt vært politisk diskutert?

Arbeids- og velferdsdirektoratet er ikke kjent med om dette har vært diskutert på politisk nivå.

12. Hvor mange tilfeller har det vært, hvor arbeidsmarkedsdeltakere har fått benytte seg av eksterne bedrifters forsikringer?

Dette har vi ingen oversikt over.

13. I hvor mange tilfeller har disse eksterne bedriftenes forsikringsselskaper avslått å dekke skaden?

Viser til svaret på spørsmål 12.

14. Hva har begrunnelsene for dette vært? Har det eksempelvis vært begrunnelser knyttet til den skaddes/sykes helse-historikk?

Viser til svaret på spørsmål 12.

AAP-aksjonens spørsmål til forsikringsselskapet – med svar

AAP-aksjonen har stilt selskapet følgende spørsmål:

«Siden forsikringsselskaper generelt har lagt seg på en linje der de avventer konklusjoner fra NAV, både når det gjelder rett til AAP og uføretrygd knyttet til eksempelvis yrkesskade, ulykke og annet;

–  På hvilken måte har selskapet her tenkt å forholde seg i behandling av skadesaker når det er oppdragstaker (NAV) som har det avgjørende ordet? Er habiliteten da i orden – slik at forsikringsordningen ikke bare blir en oppfyllelse av et lovkrav om forsikring fra NAVs side, men faktisk er et reelt gode og en trygghet for brukerne av arbeidsmarkedstiltak? Vil selskapet her gjøre sine egne, selvstendige medisinske vurderinger av skadetilfeller?

– Hvordan har selskapet i lys av dette tenkt å håndtere det faktum i en skadesak at brukerne her allerede er på helserelaterte ytelser der det er en forutsetning med skade, sykdom eller lyte for å få ytelsen? 

Vi spør fordi vi kjenner til forsikringsbransjens argumentasjon i skadesaker der de avslår erstatning fordi de mener skaden/sykdommen er noe bruker har båret med seg fra tidligere og dette dermed tillegges en større vekt enn den nylig oppståtte skaden.

Det er Matrix Insurance som svarer på vegne av Ly Forsikring. Matrix er et såkalt forsikringsformidlingsforetak, og svarer som selskapets representant:

«Når det gjelder denne kollektive ulykkesforsikringen er dette en vilkårsbasert forsikringsordning som kun dekker skader som oppstår når en bruker deltar på NAVs arbeidsmarkedstiltak. Ulykkesforsikringen er begrenset i den forstand at den kun dekker varig skaderelatert medisinsk invaliditet, skaderelaterte behandlingsutgifter og død som følge av en dekningsmessig ulykkeshendelse, og hvor forsikringssummer er avtalt.»

Matrix skriver også:

«Forsikringsselskapet (LY) foretar en selvstendig medisinsk vurdering av saken og vil ikke på noen måte hensynta NAV sine vurderinger. Dette vil jo heller ikke være noen sak hos NAV da brukere på arbeidsmarkedstiltak ikke er omfattet av den lovpålagte yrkesskadeforsikringen. Så lenge det er krav om at det må skje en dekningsmessig ulykkeshendelse vil jo heller ikke eksisterende sykdommer ha noen betydning for skadebehandlingen. I hvilken grad forsikringsordningen slik den foreligger er god og trygg nok for brukerne er ikke opp til oss å mene noe om.»

Ut fra hva AAP-aksjonen kan lese fra forsikringsvilkårene som ligger åpent på nett, dekker ikke forsikringen «skade på sinnet alene, feks sjokk, uten at det samtidig er oppstått en legemsskade.»

Det preiseres i tillegg ordrett i selskapets vilkår gjeldende «kollektiv gruppelivsforsikring» at

«Psykiske skader dekkes bare når det samtidig er oppstått en fysisk skade som medfører livsvarig og erstatningsmessig medisinsk invaliditet.”

I tillegg dekkes ikke «skade som anses å skrive seg fra annen sykdom eller sykelig tilstand eller disposisjon.»

 

Flere innlegg i PresserundenFlere innlegg i Presserunden »