NAV har sett nærmere på kvinners sykefravær gjennom livet. Kvinner rammes mer enn menn av visse diagnoser, og får store merbelastninger når livshendelser kommer på toppen fordi de i utgangspunktet «jobber dobbelt.» Nå skal enda et utvalg nedsettes for å se på mulige tiltak mot denne «uheldige» samfunnstrenden som har vart siden tidenes morgen – og som for det meste bunner i kvinners biologi, men også i at det ikke er full likestilling i norske hjem.
Det var altså ikke nok med Kvinnehelseutvalgets funn i en omfattende NOU som kom ifjor. På selveste kvinnedagen slapp NAV en pressemelding om en større analyse de har gjort omkring kvinner og arbeidsliv. (Link til saken ligger i pressemeldingen).
På morgennyhetene til NRK, ble så NAVs sjeflege Marit Hermansen intervjuet om disse funnene. En del av hennes utsagn er oppsiktsvekkende, og ser ut til å bygge opp under den jakt på syke mennesker vi har sett gjennom NAV-systemet i lengre tid.
NAVs sjeflege: Alle tiltak bør skje på én gang
Du bør ikke få lov til å være i fred når du er syk, antyder NAVs sjeflege. Hun mener også kollegaer bør brukes for å få deg raskest mulig tilbake i jobb, og både utredning, behandling og arbeidsrettede tiltak bør kunne pågå simultant:
På spørsmål om det er noe arbeidsgiver og kollegaer kan gjøre, opp mot dette sykefraværet, og om man ser at en kollega sliter, sier sjefslege Hermansen nemlig dette:
– At kollegaene spør, om det er kreft, om det er at man er nedfor, eller om det er et beinbrudd, at man interesserer seg for kollegaene sine og at man har ledere som ser betydningen av kontakt, omsorg, og det å kunne tilrettelegge for at man parallelt kan ha noe aktivitet og behandling, utredning – det trenger liksom ikke skje etter hverandre.
Hun mener det er rundt 40-45 års alder at man kan se forskjeller i sykefraværet hos kvinner kontra menn. Og hun trekker frem at helt fra puberteten har kvinner en økt risiko for disse sykdommene som igjen gir økt sykefravær hos kvinner.
NAV erkjenner altså at kvinners biologi ligger til grunn for mye sykefravær.
Les også: NAV-legenes arbeidsinstruks – arbeidslinja foran pasienten
Sjefslegen: – Kvinner ser sykemelding som en “løsning”
I NRKs nyhetsinnslag, hører vi at sykefraværet i lang tid har ligget stabilt på 4 prosent for menn og 7 prosent for kvinner. For kvinner er det for en stor del depresjon, angstlidelser, kreft, migrene og utmattelse som resulterer i sykefravær. Det trengs mer kunnskap, kommenterer statsminister Jonas Gahr Støre i innslaget. Han vil ha et nytt utvalg for å se nærmere på kvinners «arbeidshelse.»
Sjefslege Hermansen poengterer at kvinner synes å ha sett sykemelding som en «løsning» på situasjoner der livshendelser inntrer og påvirker kvinners evne til å være i arbeid – i større grad enn menn ser det som en «løsning.»
Hermannsen trekker frem kvinners biologi, at kvinner er sykliske gjennom både livet og måneden.
– Dobbelt så mange kvinner som menn får depresjon, og dette er likt på tvers av land. Kvinner er generelt sett lengre sykemeldte enn menn når det gjelder alle sykdomsdiagnoser. Vi ser også dette med dobbelt arbeidsbyrde. Der finnes det undersøkelser som peker i litt ulike retninger, men vi ser at kvinner er mer sykemeldte med diagnoser som er knyttet til livshendelser. Kvinner som får syke barn – mødre – ser vi at i større grad sykemeldes i forbindelse med det. Eller de kan ha en annen holdning til det å være sykemeldte pga dette, sier Hermansen.
Hun bekrefter at NAV også har sett at kvinner kan ha en annen ansvarsfordeling hjemme, feks når barna mobbes på skolen, og at de dermed har mer ansvar for den type ting.
Les også: Pasientlojalitet til salgs
Les også: NAV-lege: – Sykemelding er i praksis selvbetjening
NAV: – Forskjeller i holdninger
«En systematisk kunnskapsoppsummering om dobbeltarbeidshypotesen konkluderer med at kvinner generelt opplever noe større konflikt mellom arbeidsliv og familieliv enn menn, og gir dermed støtte til at det kan være en forklaring på noe av kjønnsforskjellen i sykefravær (Nilsen mfl. 2017). Angelov mfl. (2020) forsøker å teste ut ulike hypoteser om årsaken til at kvinners sykefravær øker når de blir mødre. De finner ingen indikasjoner på at mødre får dårligere helse, men finner støtte for at noen mødre får en lavere terskel for å bruke sykmelding for å ha tid til å prioritere barn og familieliv.»
“Det er også empirisk støtte for at kjønnsforskjellene i sykefravær kan skyldes holdningsforskjeller. Undersøkelser viser at befolkningen har aksept for å bruke sykefravær i vanskelige livssituasjoner som strengt tatt ikke gir rett til sykepenger, og at kvinner uttrykker noe større aksept for å sykmelde seg i slike situasjoner enn menn (Holbæk-Hanssen 2020). Kvinner aksepterer oftere og lengre sykmelding ved større negative livshendelser som samlivsbrudd, ved dødsfall i nær familie og ved barns sykdom, men også ved dårlig arbeidsmiljø eller stort press på jobben (Holbæk-Hanssen 2020). Hellevik mfl. (2019) finner at kjønnsforskjellene i holdninger er mindre dersom fraværet skyldes omsorgsansvar: også mannlige arbeidstakere aksepterer i stor grad sykefravær som egentlig skyldes omsorg for barn, mens kjønnsforskjellene er størst knyttet til arbeidsrelatert fravær. De finner også at det å være hjemme fra jobben selv om man er frisk nok til å gå på jobb, er det eneste, av en rekke normbrudd, som kvinner aksepterer mer enn menn (Hellevik m.fl. 2019).”
Peker på forskjeller i somatisk sykdom
I sin rapport henviser NAV til undersøkelser gjort av utenlandske forsker-kapasiteter:
“I en rekke studier fra forskjellige land er det rapportert om store kjønnsforskjeller i andelen som rammes av ulike lidelser (Brown mfl. 2022, NOU 2023:5). Innen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser blir gutter og menn oftere diagnostisert med autisme, ADHD, alkoholisme og schizofreni, mens jenter og kvinner oftere blir diagnostisert med depresjon, angst og anoreksi.” Insidensratene, altså andelen nye tilfeller av en sykdom i befolkningen, er også forbausende like i forskjellige land for en rekke psykiske lidelser. Autisme forekommer sjelden på tvers av land, og det er gjennomgående 4 til 5 ganger så mange gutter og menn med diagnosen i forhold til kvinner (Brown mfl. 2022). Kvinner rammes betydelig oftere enn menn av autoimmune lidelser som blant annet leddgikt, multippel sklerose, lupus og Sjøgrens syndrom. Dette er bare noen eksempler på en rekke av dokumenterte kjønnsforskjeller i sykdomsrisiko som en finner i medisinske kilder.”
Hvordan NAV har valgt ut disse kildene, vet vi intet om.
– Skremmende
– Det er skremmende å høre på NAVs sjeflege Marit Hermansen som nå oppfordrer de ansatte til å innføre en «angiver-kultur,» sier leder av AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen.
-Vi vet at arbeidsgiver selv ikke har lov til å spørre, så nå skal heller de ansatte gå arbeidsgivers ærende og spørre sine kollegaer ut om “hva som feiler dem”. Vil dette oppleves positivt for arbeidsmiljøet? Og dette fokuset på aktivitet under sykdom er også skremmende. Det er å oppleve som at du ikke lengre skal få lov til å være syk og ta det rolig. Alt skal skje samtidig. Utredning, behandling og arbeidsrettet aktivitet. Du må skynde deg, press og stress går igjen. Samtidig vet vi også at mange sliter med å få sine sykepenger utbetalt. Lange saksbehandlingstider hos NAV gir ikke forutsigbarhet, ro eller trygghet, sier hun.
Thoresen sier at saken også representerer noen holdninger som det er all grunn til å reagere på:
– Det er som om kvinner generelt “har lavere terskel for å la seg sykemelde”. Vi vet at kvinner ofte får omsorgsoppgavene for syke barn, og også syke eldre foreldre. Dette er noe vi også vet at kan gi egen sykdom hos kvinner – da oppgavene blir for mange og tunge både psykisk og fysisk i dagens samfunn. Altfor mange kvinner får vel både det 2. og 3. skiftet, påpeker Thoresen.
