Støre-regjeringen viderefører Solberg-regjeringens forslag til kutt i fribeløpet for uføre i forslaget til nytt statsbudsjett for 2022. Forslaget er imidlertid omstridt, både internt i Arbeiderpartiet og i partiets stortingsgruppe. Bakgrunnen for forslaget er at man tror at kuttet vil føre til at uføre vil jobbe mer. Det er Lise Christoffersen (bildet) ikke enig i.
— Jeg ser at teorier om at økonomiske insentiver er det som påvirker folks atferd, griper mer og mer om seg. Jeg tror eller vet at det er feil. Resultatet av dette forslaget vil ikke bli at uføre med restarbeidsevne jobber mer, men mindre, skriver hun i et innlegg på Facebook.
Av webredaktør Rolf Erik Johansen
— Dette er en komplisert problemstilling. Den gamle grensa på 60.000 slo hardt og brutalt ned på den som, kanskje til og med uforvarende, tjente en hundrelapp over. Det førte til varig nedsatt uføregrad og redusert trygd. Med uførereformen ble det bedre. Brutal terskelvirkning ble borte og erstattet med gradvis avkorting i kroner, fra et lavere beløp, riktignok, men uten at det berørte uføregraden i første omgang, skriver hun.
Hun påpeker at virkeligheten har vist at det likevel ikke førte til at uføre økte sin yrkesaktivitet.
— Da må spørsmålet bli – hvorfor ikke? Er det fordi uføre såkalt tilpasser seg? Jeg tror ikke det er svaret. Det handler mer om at jobbene som uføre kan klare, ikke fins, særlig der den uføre, eventuelt arbeidsgiver, aldri vet når det er gode eller dårlige dager.
DE UFØRE VIL JOBBE MINDRE
— Jeg har selv vært forsker på dette. Jeg ser at teorier om at økonomiske insentiver er det som påvirker folks atferd, griper mer og mer om seg. Jeg tror eller vet at det er feil. Resultatet av dette forslaget vil ikke bli at uføre med restarbeidsevne jobber mer, men mindre, skriver hun i Facebook-gruppa Uføreopprøret.
Uføreopprøret er en Facebook-gruppe som drives i felleskap av de to organisasjonene AAP-aksjonen og Organisasjon for uføres rettigheter (OFUR). I innlegget, som ble publisert lørdag, ber Lise Christoffersen om innspill og argumenter fra deltagerne i gruppa. Hun lover også å gjøre det hun kan for å få endret på dette.
TRENGER HJELP FOR Å LANDE RIKTIG
— Jeg tenker at jeg fort kan bli oppfattet som illojal mot egen regjering ved å skrive dette her, men her trenger jeg hjelp fra dere for å få gode argumenter for at vi skal lande riktig, skriver hun.
Selv om Støre-regjeringen viderefører Solberg-regjeringens forslag til kutt i fribeløpet for uføre i forslaget til nytt statsbudsjett, er prosessen rundt dette forslaget ikke endelig landet, verken i Arbeiderpartiet, regjeringen eller Stortinget. Forslaget vil redusere statens utgifter til uføretrygd og uførepensjon med 254 millioner kroner. Såvidt AAP-aksjonen erfarer vil SV kreve at regjeringen reverserer innstrammingene i fribeløpet når de starter forhandlingene om statsbudsjettet på mandag.
ENIG MED LISE CHRISTOFFERSEN
— Jeg er enig med Lise Christoffersen. Hvis dette forslaget blir stående vil uføretrygdede med restarbeidsevne jobbe mindre enn før, ikke mer, særlig de som bare har helse til å jobbe litt. Det er det motsatte av arbeidslinja. Det er også helt hodeløs politikk. Vi trenger tiltak og incentiver som kan øke uføres deltagelse i arbeidslivet for de som kan jobbe i tillegg til uføretrygden, ikke motsatt, påpeker leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.
Hun håper regjeringen dropper forslaget om kutt fra første krone, og minner om at uføre allerede har mistet 1/3-del av tidligere inntekt når de går over fra yrkesaktiv til uføretrygdet. Mange uføre sliter økonomisk, understreker hun.
— De uføre som i dag har en liten jobb eller jobber noen timer nå og da, vil slutte helt å jobbe. Den lille jobben i styret for borettslaget, i det politiske partiet, som eksamensvakt eller sensor vil bli sagt opp, sier hun.
SYSTEMET ER VANSKELIG
Hun mener at det knapt blir penger igjen for arbeidsinnsatsen når trygden skal reduseres fra første krone. I tillegg blir systemet for vanskelig for mange, det blir uoversiktlig, og angsten for å gjøre en feil vil bli overhengende.
— Mange orker heller ikke tanken på å ha noe mer med NAV å gjøre, eller vil ta sjansen på å få tilbakebetalingskrav, sier Elisabeth Thoresen.
Foto: Stortinget