Trykk “Enter” for å komme videre

Bruker NAV arbeidsmarkedsloven for å omgå EØS-regelverket?

Et svar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet omkring adgangen til å delta i arbeidsmarkedstiltak, eksempelvis utdanning, utenfor Norge, får AAP-aksjonen til å reagere. Aksjonsleder Elisabeth Thoresen mener at syke er lenket til Norge, i strid med de fire friheter i EØS-avtalen.

AAP-aksjonen omtalte tidligere i sommer kvinnen som ikke fikk delta på internettbasert opplæring fra utlandet, der hun ønsket å bosette seg med øvrig familie – i dette tilfelle Danmark.

Les saken også her: Får ikke ta utdanning i utlandet

Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått seg forelagt saken, og flere spørsmål. AAP-aksjonen gjengir her deres svar – som tyder på at NAV kan omgå EØS-reglene gjennom arbeidsmarkedslovverket.
AAP som ytelse er omfattet av EØS-reglene – «dersom vilkårene er oppfyllt.» Det er lav terskel for at NAV påberoper seg at bruker ikke følger sin aktivitetsplan, og NAV kan dessuten henvise til at arbeidsmarkedsloven håndheves som en del av en AAP- mottakers ytelsesløp.

Og det er her sakens kjerne ligger: Ifølge direktoratet, omfattes ikke arbeidsmarkedslovverket av den EØS-retten.Og hvordan er dette rimelig, når arbeidmarkedslovverket i praksis er så tett samkjørt med lovverket for arbeidsavklaringspenger?

– Det er strenge regler og målet med å komme i arbeid gjelder altså kun i Norge og ikke samlet sett i EØS land. Vi forstår ikke at dette kan være forenlig med de 4 friheter og EØS rett. Syke på AAP holdes fortsatt mot sin vilje igjen i Norge. AAP mottakere er ikke frie, syke er bundet til landet, sier AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen i en kommentar.

Svaret er stilet til AAP-aksjonen – vi har markert avsnitt som er verdt å merke seg:

 «Direktoratet tar ikke stilling til enkeltsaker, men vi vil besvare dine spørsmål og redegjøre for regelverket. Vedtaket kan imidlertid påklages innen klagefristen på 6 uker.

Arbeidsavklaringspenger er omfattet av EØS-regelverket dersom alle vilkårene for ytelsen er oppfylte, herunder kravet til aktivitet jf. § 11-8.

 Arbeidsmarkedsloven og forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) er regelverk som skal regulere arbeidsmarkedet i Norge og som skal bidra til at personer med lovlig opphold i Norge kan skaffe og beholde arbeid i Norge.

 Som du viser til gjelder bestemmelsene i arbeidsmarkedsloven (hvor tiltaksforskriften er hjemlet) for alle personer med lovlig opphold i riket og for alle som driver lovlig virksomhet i Norge.

 I rundskrivet til forskrift om arbeidsmarkedstiltak heter det om gyldighetsområde at: «Arbeidsmarkedstiltak skal som hovedregel benyttes i Norge, jf arbeidsmarkedslovens § 2. Felles europeiske arbeidsmarkedstiltak i andre EU/EØS land godkjent av arbeidsmarkedsmyndighetene sentralt er unntatt. Eksempler er fellesnordisk arbeidsrettede tiltak ved Stiftelsen Utdanning i Övertorneå og bruk av arbeidsmarkedstiltak i tilknytning til internasjonale prosjekter innenfor Erasmusprogrammet.»

(Saken fortsetter under bildet)

Det finnes for øvrig en egen forskrift om avklaring og arbeidsutprøving på skip hvor det eksplisitt er hjemlet unntak fra opphold i Norge.

Reguleringen av arbeidslivet i EU består av regelverket for det indre marked og regler om arbeidsmiljø, likestilling, arbeidstakerrettigheter og koordinering av trygderettigheter.

Mye av arbeids- og sosialområdet er ikke gjenstand for felles lovgiving i EU-landene, og er dermed heller ikke en del av EØS-avtalen. Det gjelder blant annet arbeidsmarkedspolitikken. På dette området brukes andre virkemidler i samarbeidet mellom EU-landene. Man blir enige om felles mål, trekker opp retningslinjer, rapporterer om resultater eller utarbeider strategier, handlingsplaner og lignende.

 

Vi viser til spørsmål du stiller i henvendelsen:

 

1.På hvilken måte er EØS lovverket inkorporert i arbeidsmarkedsloven? 

 Det følger av EØS-avtalen at EØS-borgere skal likebehandles med norske borgere. Alle med lovlig opphold i Norge har derfor rett til å søke om og kan få innvilget arbeidsmarkedstiltak etter arbeidsmarkedsloven. Arbeidsmarkedstiltak er imidlertid ingen rettighet. Tiltak innvilges på bakgrunn av en behovs- og hensiktsmessighetsvurdering på bakgrunn av den enkeltes forutsetning og situasjonen i arbeidsmarkedet, samt innenfor de økonomiske rammene som gis gjennom Statsbudsjettet hvert år. Arbeidsmarkedstiltak skal kvalifisere arbeidssøkere til det norske arbeidsmarkedet, og gis på de vilkårene som gjelder i nasjonalt regelverk. Det finnes ikke EU-rettsakter som gir rett til arbeidsmarkedstiltak og det er heller ingen koordinering av arbeidsmarkedstiltak innen EØS.

 Og hvor kommer dette frem? 

 Gyldighetsområdet for tiltaksforskriften er beskrevet i rundskrivet til forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 1-6, se over.

 For å ha krav på AAP skal bruker ha en godkjent aktivitetsplan med avtalte aktiviteter som skal følges, jf. § 11-7. Bruker kan oppholde seg i et annet EØS-land dersom oppholdet kan kombineres med avtalte aktiviteter. Et avslag på tiltaksgjennomføring i utlandet fører ikke til stans av AAP. I slike situasjoner må bruker og NAV gå i dialog for å oppdatere/endre aktivitetsplanen.

I folketrygdloven § 11-3 andre ledd heter det at: «Arbeidsavklaringspenger ytes uten hinder av første ledd til et medlem som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak utenfor Norge, i samsvar med aktivitetsplanen, se arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a.» I rundskrivet til folketrygdlovens § 11-3 andre ledd omtales Arbeidsrettet tiltak innen EØS-området:  

«Etter andre ledd kan arbeidsavklaringspenger gis til medlem som deltar på et arbeidsrettet tiltak innenfor EØS-området, jf. folketrygdloven § 11-6 bokstav b) og forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2. Forskriftens § 2 viser til hvilke aktiviteter som kan godkjennes som arbeidsrettede tiltak, blant annet

• tiltak etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak,

• etablering av egen virksomhet og 

• andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter.


Tiltak etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak skal som hovedregel bare benyttes i Norge, jf. arbeidsmarkedsloven § 2. Unntaket fra dette fremgår av rundskrivet til forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 1-6. Unntakene er knyttet til felles europeiske arbeidsmarkedstiltak og fellesnordiske arbeidsrettede tiltak.
Arbeidsmarkedstiltak faller utenfor trygdeforordningens virkeområde og NAV kan derfor ikke godkjenne tiltak i utlandet etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak ut over de unntakene som er nevnt over.»

Nettbasert opplæring er et arbeidsmarkedstiltak som ikke omfattes av unntakene i tiltaksforskrifens § 1-6, men som etter arbeidsmarkedsloven § 2 skal gjennomføres i Norge.»

 

 

Flere innlegg i PresserundenFlere innlegg i Presserunden »