Last updated on 22. februar 2020
I rollebeskrivelsen NAV har utarbeidet for sine egne leger, fremgår det ikke et ord som sier noe om hensynet til pasienten. Derimot understrekes det klart at de med sin trygdemedisinske kompetanse skal “understøtte Arbeids- og velferdsetatens virksomhetsstrategi.” Det innebærer i praksis arbeidslinja, og å være en portvokter slik at flest mulig pasienter holder “fingrene av fatet.”
I notatet, som er på til sammen 6 sider, fremgår det også en del oppsiktsvekkende kjøreregler når man sammenholder dem med den praksis NAV rent faktisk bedriver og som har kommet frem i både media og gjennom øvrige kanaler.
Det er blant annet ønskelig at legene er spesialister på ulike felt. Flere saker som har vært fremme i media, og særlig på ME-feltet, viser imidlertid at pasienter blir tvunget ut i arbeidsutprøving med alvorlig utmattelse – hvilket forverrer sykdommen markant. Og det fremkommer vurderinger fra NAV som viser at saksbehandler ikke kan ha kunnskap om hva ME faktisk er og hvordan sykdommen utarter seg. Og det er NAV-legene som gjør den medisinske vurderingen som saksbehandlere senere fatter endelig vedtak på grunnlag av.
Les også: Webredaktør Rolf Erik Johansen “Pasientlojalitet til salgs”
“Arbeidslinja” foran alt
Stort sett er formuleringene i arbeidsbeskrivelsen knyttet opp mot “arbeidslinja” og fokus på arbeid. Det er nærmest kun gjennom en formulering om den sykes plikter at hensyn til pasienten i det hele tatt kommer frem i notatet:
“For å stimulere til arbeid først og forebygge overgang til øvrige helserelaterte ytelser, bør rådgivende leges innsats tidlig inn.”
Ytterligere et spørsmål etter gjennomlesing, er om denne arbeidsinstruksen faktisk legger til rette for pålegg om at pasientene skal måtte gjennomgå alternative behandlingsformer. I notatet heter det:
Legene skal “skjønnsmessig vurdere” om “foreslått utredning/behandling er basert på alminnelig anerkjent medisin og er adekvat og hensiktsmessig sett i trygdemedisinsk sammenheng.”
I flere saker som har vært innom NAV-legene konkluderes det imidlertid til slutt fra saksbehandlere at pasienter ikke har prøvd ut behandling tilstrekkelig fordi diverse alternative (og i noen tilfeller omstridte) behandlingsopplegg ikke er forsøkt.
Ett eksempel på dette er kritikken fra trygderettsadvokat Olav Lægreid omkring et omstridt behandlingsopplegg for nettopp ME-pasienter, og NAVs etter hans mening ukritiske formidling av dette. Lægreid fyrer av noen kraftsalver, og sier blant annet:
“I Nav-sammenheng innebærer det at man skal prøve alt før man får uføretrygd. Ikke noe skal være uprøvd, selv ikke sjamanisme og kvakksalveri.”
Han kritiserer at den såkalte “arbeidslinja” tydeligvis går foran alt:
“Arbeidslinja i Nav gjør at man henviser til at ME-syke ikke har forsøkt mestringskurs og kognitiv terapi og derfor ikke kan få godkjent uføretrygd. Nav lider av den vrangforestillingen at kognitiv terapi kan behandle ME-sykdommen. Dette rammer flere hundre personer hvert år. Dette er også en Nav-skandale.”
Han peker på at NAV aldri ville finne på å sende pasienter til kognitiv terapi for å kurere kreft.
Så fremgår det også av arbeidsinstruksen klart og tydelig:
“Rådgivende lege skal ha særlig fokus på viktigheten av den enkeltes muligheter for arbeid og aktivitet.”
Rådgivende leger som “influencere”
Som en del av instruksen – eller “rolleforståelsen” – formuleres det at rådgivende leger også skal være aktører inn mot lokalt og regionalt helsevesen. Med dette menes fastlegene og spesialisthelsetjenesten. NAV skriver:
“Den rådgivende legetjenesten skal – i samhandling med etaten for øvrig – ta initiativ til og drive informasjons- og opplæringsarbeid overfor helsevesenet, med spesiell vekt på å nå fastlegene. Hensikten med slik utadrettet virksomhet er å fremme forståelse for trygdemedisin og vårt felles samfunnsansvar og – oppgaver.”
Altså igjen: Arbeidslinja. Hvilket bekreftes gjennom formuleringen:
“Aktivitetene må gjenspeile NAVs overordnede mål og føringer,” og ….”det helsefremmende perspektivet ved arbeid og aktivitet.“
Legene har også klarsignal til å boltre seg i avisspaltene. På side 6 står en utførlig oppramsing av hvilke muligheter for utadrettet kommunikasjon som foreligger:
“NAV har en viktig oppgave i å spre informasjon om NAVs samfunnsoppdrag, om regelverket og hvilken rolle NAV spiller i forvaltningen av folketrygden, ut mot publikum. Faktabasert opplysningsvirksomhet øker folks innsikt og påvirker holdninger. Den rådgivende legetjenesten skal medvirke til å formidle kunnskap om trygdemedisin, basert på NAVs standarder….”
Merk kriteriet “faktabasert opplysningsvirksomhet” og antakelsen om at folk har holdninger som trengs å påvirkes.
Målet med NAV-legenes adgang til å drive utadrettet informasjonsarbeid, er ifølge arbeidsinstruksen å opplyse publikum om hvilke rettigheter velferdsordningene innebærer, balansere krav og rettigheter opp mot den enkeltes plikter som bruker av tjenestene og ha fokus på arbeid og aktivitet til tross for sykdom.”
Dette sier instruksen at legene kan gjøre gjennom utadrettede “kampanjer,” deltakelse i debatter, og innlegg i aviser, fagtidskrifter og digitale arenaer – samt deltakelse i lokale foreninger og lag.
I september 2019 skrev en av NAV-legene, Bjørn B. Hansen, et innlegg i Aftenposten som Aksjon for AAP-endringer senere klaget inn til Rådet for Legeetikk. Aksjonen var mildt sagt undrende til formuleringene, som fremsto preget av forutinntatthet, nedlatende beskrivelser av syke personer, og et inntrykk av at sykemelding var en selvbetjeningsløsning. Legen mente at for å få AAP innvilget, kunne man ikke bare fortsette å være sliten etter ett år med sykemelding. Man måtte også “sørge for å ha skaffet seg en depresjon.” Klagen aksjonen sendte til Rådet for Legeetikk, var basert på spørsmålet om en lege kan utøve sine oppgaver med faglig integritet og på en uhildet måte når han uttrykker seg slik i landets største avis.
Intet kritikkverdig mener Rådet for Legeetikk
I ettertid, etter å ha lest NAV-legenes arbeidsinstruks, kan man konkludere med at legene neppe trenger å forholde seg til noe krav om å være “uhildet” i sitt arbeid på oppdrag for NAV. Men man kan også spørre seg om kriteriet “faktabasert opplysningsvirksomhet” var oppfylt gjennom NAV-legens Aftenposten-innlegg. Kampanje-preget kan man trolig trygt konstatere at det var, altså i tråd med instruksen.
Rådet for Legeetikk valgte å ikke ta i saken overhodet. Deres konklusjon var at det ikke forelå brudd på etiske regler for leger.
Les mer: NAV-legenes arbeidsinstruks
Les mer: Den oppdaterte listen over NAVs tilknyttede leger per februar 2020
Foto: Ilustrasjonsfoto
