Rådet for Legeetikk i Legeforeningen mottok i oktober ifjor et brev fra AAP-aksjonen der de ble bedt om å vurdere om NAV-lege Bjørn Berge Hansens oppsiktsvekkende kronikk i Aftenposten i september var i tråd med blant annet legeeden og den uavhengighet og profesjonelle distanse en lege skal ha – selv om han arbeider på oppdrag fra NAV. Svaret fra etikkrådet er oppsiktsvekkende.
I kronikken opplyser han blant annet at norske arbeidstakere går til legen og «henter seg» en sykemelding – og at «sykemelding i praksis er selvbetjening.»
Han skriver at NAV aldri har brydd seg om å definere begrepet «sykdom».
– Må sørge for å ha fått seg en depresjon
Videre skriver han (direkte sitat:)
«For AAP tar NAV litt forvaltningsgrep og krever at det som hovedregel skal foreligge «en sykdomsdiagnose». Det betyr at du kan være sliten (det er ingen sykdomsdiagnose) et helt år, mens hvis du skal fortsette på AAP så må du sørge for å ha fått deg en depresjon (det er en sykdomsdiagnose). Dette er en forvaltningspraksis som ikke virker stimulerende på funksjon og arbeidsevne, for å si det sånn.»
AAP-aksjonen reagerte på formuleringene, og på at ingen fra hans profesjon senere rykket ut og modererte oppfatningen av syke mennesker som denne legen her bidro til å kanalisere ut gjennom landets største avis. Aksjonen besluttet derfor å ta saken opp med Rådet for Legeetikk:
AAP-aksjonen skriver blant annet følgende i sitt brev til rådet:
«En rådgivende lege i NAV skriver altså; «du må sørge for å ha fått deg en depresjon» om du skal søke en AAP. Dette oppleves som at Hansen mer enn antyder at de som søker AAP finner på diagnoser for å oppnå ytelser. «
– Må vise at du er syk og helst ikke i stand til å gjøre noe som helst
Aksjonen ønsket da å vite om slike uttalelser og det å formidle dem, er i tråd med god legeskikk.
Lege Hansen skriver videre i kronikken:
«De beste ytelsene når du har helseplager, er sykepenger, AAP og uføretrygd. De gir mest penger over lengst tid. Da må du vise at du er syk og helst ikke i stand til å gjøre noe som helst. Hvis du er på AAP og viser at du kan få til noe, så kan du være uheldig å miste ytelsen. Den sikreste veien mot uførhet er derfor å vise at du ikke fungerer, selv om du skulle ha en restfunksjon. For de fleste handler funksjonstapet selvfølgelig om ulike helseplager, men også at det ikke ligger noen belønning i å vise at man får til noe. Ferden mot uføretrygden blir å foretrekke.»
Her serveres det altså en «oppskrift» på hvordan uførhet oppnås, og tonen er nedlatende.
Ytterligere et spørsmål AAP-aksjonen ønsket å stille Rådet for Legeetikk, var om slike holdninger påvirker arbeidet til denne legen og evnen til å opptre uhildet og med faglig integritet. Bakgrunnen for dette er at Berge Hansen og andre rådgivende leger i NAV er en viktig premissleverandør for avgjørelser som kan være svært innskrenkende i menneskers liv – nemlig det å ha noe å leve av.
Les mer Nav-lege: – Sykemelding er i praksis selvbetjening
Representativt for rådgivende leger i NAV?
Aksjonsleder Elisabeth Thoresen skriver videre i sitt brev til rådet at det må antas at NAV-leger er medlemmer av legeforeningen, og at aksjonen nå ønsket å utfordre Rådet for Legeetikk med spørsmålet om slike forutinntatte holdninger er forenlig og representativt for rådgivende leger i NAV.
«Det er også grunn til å stille spørsmål om hvor forenlig disse holdningene er med selve legeeden,» skriver Thoresen.
«Eller er det slik at den kan legges til side avhengig av hvor legen utøver sitt virke?»
AAP-aksjonen uttrykte i brevet også overraskelse over at tausheten fra legekollegaer er så stor og overveldende, med noen få hederlige unntak, fra innlegget sto på trykk.
Hansen oppgir i sin kronikk å ha vært lege i 30 år, og at han i de siste 11 årene har vært lege i NAV.
– Spissformulert og provoserende
Rådet for Legeetikk behandlet saken i sitt møte den 3. februar.
Svaret er kort og vitner om at Rådet for Legeetikk ønsker å la legene være ifred, fremfor å bidra til å beskytte pasienter. De så ingen problemer med NAV-legens legeetiske kompass. Eller så gjorde de det, men ønsker ikke å synliggjøre det utad:
«Rådet for legeetikk vedtok å ikke ta saken til behandling da det etter Rådets vurdering ikke foreligger brudd på etiske regler for leger. Rådet registrerer at innlegget er spissformulert og har forståelse for at det kan fremstå som provoserende. Rådet legger vekt på at innlegget er stilet til statsministeren, og at kritikken rettes mot systemet.»
Brevet er signert leder Svein Aarseth og sekretær Ida T. Øygard Haavardsholm.