Norge har de siste ukene innført tiltak som er de mest inngripende vi har sett i fredstid. Vi lever i en usikker tid, der vi er redd for sykdom, økonomi og hva fremtiden vil bringe. Mange er permitterte, sitter i karantene eller lever isolert hjemme. På kort tid har vi sett store bedrifter gjøre drastiske tiltak, Norwegian går kanskje konkurs og Stena Line har lagt ned danskebåten mellom Oslo og Frederikshavn med øyeblikkelig virkning.
Av Kenneth Kronstad (32) ufør, utdannet barnehagelærer og ME-syk
Det å være redd for sykdom og økonomi, samtidig leve i en isolert hverdag kan jeg relatere til. Jeg fikk livet snudd på hodet for snart syv år siden, der jeg gikk fra en aktiv hverdag med jobb, skole, festivaler og trening til å være sengeliggende mesteparten av døgnet.
For meg er ikke koronakrisen så veldig forskjellig fra min vanlige hverdag, den er faktisk ganske lik. Det å sitte karantene er et ganske dekkende ord for hverdagen min.
Det positive er at nå føler jeg meg ikke så annerledes enn alle andre. Mange av mine bekjente har hjemmekontor, eller sitter i karantene, så de er hjemme på dagtid. Jeg føler på et felleskap jeg ikke har følt på lenge. Akkurat nå føler jeg meg ikke utenfor, jeg gjør jo faktisk som alle andre gjør og er med på dugnaden.
Den økonomiske usikkerheten som mange er på vei ut i, der de mister sin inntekt, er en ofte opplevd problemstilling blant kronisk syke. Personlig gikk jeg lenge med en reel frykt for å miste sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) grunnet innstramminger. Jeg ble forespeilet å måtte bruke opp oppsparte midler som sparekonto og BSU om jeg ikke kom meg i jobb igjen. I 2018 innførte regjeringen nye regler for de som er syke og er i tiltak, hvis du ikke rekker å bli avklart, medisinert eller rehabilitert før AAP-periode går ut, mister du all rett på AAP og blir satt i såkalt økonomisk-karantene i ett år før du på nytt kan søke på AAP.
Dette skjer uavhengig om det er din eller systemet sin feil at du har brukt «for lang tid». Mange bruker lang tid grunnet helsekøer. Det å miste livsopptjeningen grunnet sykdom og innstramminger er noe flere syke opplever. De som er gift må leve på ektefelles inntekt og midler (om det lar seg gjøre), andre må leve på familie, venner eller kjente, eller så må de selge egen bolig og leve på pengene fra salget, før de kan søke om sosialpenger, og støtte til å leie en kommunal bolig. Dette står i stor kontrast til krisepakkene regjeringen kommer med.
Samtidig ser jeg grupper på Facebook og andre fora som opprettes der folk gir bort TV’er, spill og hjelp til de som trenger det i denne perioden. Det er så fint å se hvor mye arbeid og omtanke folk legger i å gjøre hverdagen til andre litt lettere, og jeg håper denne velviljen fortsetter etter krisen er over. For selv om koronakrisen gir seg, så fortsetter en tung hverdag for folk som er rammet av andre kriser.
Det vi vet er at innen relativt kort tid vil dagene normalisere seg, etter tre uker med karantene er f.eks. Shanghai nesten tilbake til normalen igjen, kanskje bruker vi litt lenger tid.
Jeg kommer fortsatt til å sitte hjemme, økonomien fortsetter å være trang, og hvem vet om eller når jeg eventuelt blir frisk, slik at jeg kommer ut av min karantene?
Foto: Privat