Last updated on 21. september 2019
«De som går på Nav», sier Anniken Haugli på Dagsrevyen. Hva skal det bety, at noen GÅR på Nav? Nav har ansvaret for mange ulike områder. En som får utbetalt barselpenger, eller en som får alderspensjon, GÅR han også på Nav? Eller er det bare de som har sviktende helse eller som er blitt arbeidsledige som bedriver denne vandringen. Er det kanskje noe vi helst ikke burde gjøre, dette å GÅ PÅ NAV? Burde vi kanskje skamme oss litt?
Av gjesteskribent Barbro Steinde
Før fikk folk som var for syke til å jobbe uførepensjon. De ble pensjonister. Etter at den blå-blå regjeringa «reformerte» Nav, heter det ikke lenger uførePENSJON, det heter uføreTRYGD. De som er for syke til å jobbe, heter ikke lenger uførepensjonister men TRYGDEMOTTAKERE. En slags språklig degradering? Språk har makt.
De aller svakeste i samfunnet, de som er så syke at de ikke klarer holde orden på livene sine, som doper seg og ruser seg vekk fra et anstendig liv, de får også TRYGD, men de er noe enda verre enn trygdemottakere; de er SOSIALKLIENTER. Den som havner der, får ikke lov å eie noe av verdi. Før du er ribbet til skinnet får du ikke hjelp der i gården. Tidligere het det seg at de «gikk på sosialen», og de som GIKK der, de var det så dårlig stelt med at de ikke eide noe uansett.
I dag er dette annerledes (i annerledeslandet). De som havner der i dag, HAR verdier vi kan ta fra dem. En bil, et hus, en stor flatskjerm, en ektefelle. (Slike kan fort forsvinne når det blir trange tider). I dag vil regjeringen at «det skal lønne seg å jobbe», og hvem kan være uenig i det? Det har alltid lønt seg å jobbe. Å være syk eller uten arbeid er det ingen som har ønsket seg. I 2019 skal vi avklares raskt, og stakkars den som ikke er blitt avklart på tre år. Den som ikke har gjemt seg nå, den må stå.
For å minske andelen av dem som GÅR PÅ NAV, blir de som er så uheldige å ha dårlig helse, presset ut fra behandlingsopplegg som kunne gjort dem friske, og skviset nedover i systemet. Det er ikke plass til dem blant de arbeidsuføre heller, for da er de fortsatt ute å GÅR på Nav, og da koster de samfunnet store penger. De skal helst rett ned i den ligaen der folk må klare seg helt på egenhånd, blant sosialklientene, fordi de kanskje eier noe som de må kvitte seg med, før de kan få hjelp.
Etterpå kan Regjeringen og Anniken Haugli peke på en vellykket politikk der antallet som er på arbeidsavklaring, har gått ned. Det samme kan vi si om de som får uførepensjon, unnskyld jeg mener trygd! De blir færre, fordi færre rekker å bli avklart, og fordi vi heller ikke vil ha sånne som driver å GÅR på Nav.
Sannsynligvis blir det ikke så mange flere sosialklienter heller… i første omgang. For mange av dem som havner her, har ting vi kan ta fra dem i mange år ennå.
Slik skaper man en vellykket politikk… der tallene bli fine, men virkeligheten temmelig grotesk for dem som er så uheldige at de har mistet helsa.
