Juristers innspill om at det er brudd på menneskerettighetsbestemmelsene å la folk gå et helt år uten inntektssikring gjennom den nye karensbestemmelsen i AAP-ordningen er det ingen offentlig etat som vil undersøke. Det betyr at det finnes ingen reell kontroll med at Stortinget vedtar lover som ikke er i strid med øvrig lovverk og internasjonale forpliktelser. Verken Arbeids-og sosialdepartementet, Riksadvokaten eller Norges Institusjon for Menneskerettigheter ønsker å ta i problemstillingen – AAP-aksjonen har spurt.
I februar i år skrev en jurist en betenkning som slo fast at det klart kunne være brudd på menneskerettighetene å innføre et helt års karenstid i AAP-ordningen. Grunntanken er at norske borgere bidrar med pliktige innbetalinger til staten som en slags “forsikringsordning” i tilfelle de utsettes for sykdom eller skade. Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen har i flere saker slått fast at i slike tilfeller er det i strid med eiendomsretten, slik den defineres av Menneskerettighetene, å frata borgeren stønad som anses å være en rettighet med grunnlag i det samme fondet.
Det samme gjelder dersom det “bare” innbetales i form av ordinær skatt, har EMD-avgjørelser vist. Se side 28 og 29.
“Utenfor Riksadvokatens mandat”
Bakgrunnen for at AAP-aksjonen sendte saken til Riksadvokaten med ønske om vurdering, er tidligere Riksadvokat Tor-Aksel Busch’ uttalelse i NAV-høringen i januar – der han sier at Riksadvokaten “tradisjonelt har hatt større fokus på Menneskerettighetssaker enn EØS-saker.”
Det er AAP-aksjonens oppfatning at brudd på menneskerettighetene kan føre til økt sykdom og i verste fall død. Likevel mener Riksadvokaten at det er utenfor deres mandat å undersøke dette. Begrunnelsen er angivelig at det ikke dreier seg om noe straffbart forhold.
Svaret fra Riksadvokaten i februar i år lyder nærmere bestemt slik:
“Riksadvokaten har det overordnede ansvaret for påtalemyndigheten og dermed straffesaksbehandlingen i Norge. De problemstillinger de tar opp i Deres e-poster er, slik vi oppfatter det, knyttet til forvaltningsrettslig praksis og regelverksforståelse i NAV og faller således utenfor vårt ansvarsområde. Vi kan følgelig ikke gå nærmere inn i de problemstillinger de berører, men tar Deres henvendelse til orientering.”
d
Slik AAP-aksjonen oppfatter det, var også NAV-skandalen “knyttet til forvaltningsrettslig praksis og regelverksforståelse i NAV.” Forskjellene ligger i at her ble folk urettmessig fengslet, fikk store tilbakebetalingskrav og ble potensielt gjeldsslaver for livet – mens i tilfellet med karenstid kan folk miste hus og hjem, bli gjeldsslaver, og påføres ytterligere sykdom og i verste fall død grunnet brudd på menneskerettighetene.
Man må kunne anta at det sistnevnte er straffbart dersom det utøves av en regjering mot sitt folk.
AAP-aksjonen har dermed problemer med å forstå Riksadvokatens formulering, og stiller spørsmål ved om den er holdbar. AAP-aksjonen henvendte seg til Riksadvokaten med spørsmålet også av eventuelle forebyggingshensyn. En forebygging tidligere Riksadvokat Busch i særdeles klar tale ønsket seg i den åpne høringen om NAV-skandalen på Stortinget den 9 januar: Han ønsket at han hadde fått vite om ting på et langt tidligere tidspunkt, og skisserte deretter 6 skjæringspunkter der dette hadde vært mulig.
Ingen begrunnelse – og avviser ytterligere “brevutveksling”
AAP-aksjonen har også kontaktet Arbeids-og sosialdepartementet. Helt uten å begrunne hvorfor, som forvaltningen i realiteten er forpliktet til, avviser de å i det hele tatt gå inn i menneskerettighetsproblemstillingen:
“I henvendelsene gis det uttrykk for at reduksjon i en stønadsordnings maksimale varighet, og regler om ny opptjeningsrett (også kalt karens) er i strid med den europeiske menneskerettskonvensjon. Vi merker oss disse synspunkter, men ser ikke at henvendelsen gir grunn til å gå nærmere inn i praksis fra menneskerettsdomstolen.”
Arbeids- og sosialdepartementet runder av brevet med følgende avvisning:
“Det anses derfor ikke hensiktsmessig å fortsette en ytterligere brevutveksling som angår generelle synspunkter på regelverket.”
Har heller ikke mandat
AAP-aksjonen henvendte seg dermed til Norges Institusjon for Menneskerettigheter. Igjen var problemstillingen og dokumentasjonen den samme. Nylig kom svaret – som var like avvisende. Her er mandatet derimot bredt – men tydeligvis ikke bredt nok, siden deres juridiske avdeling svarer følgende:
“Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) har et bredt mandat og mottar svært mange henvendelser om menneskerettighetsproblemer fra publikum. NIM har ikke mandat til å behandle eller gi råd i konkrete forespørsler eller enkeltsaker. Vi er ikke satt opp til å gi den type juridisk rådgivning, da dette involverer å vurdere svært kompliserte juridiske og faktiske spørsmål, noe vi ikke har kapasitet til å gjøre.”
At NIM er engasjert i saker som føres for Menneskerettighetsdomstolene, fremgår her:
I årsmeldingen til NIM fremgår følgende rolleforståelse:
“[NIM] har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.»
Det synes da spesielt at de ikke er interessert i å følge opp en sak med så store menneskelige konsekvenser som AAP-saken.
Spørsmålet AAP-aksjonen da stiller er: Hvem i Norge har det reelle ansvaret for å sikre at lover som vedtas faktisk ikke bryter menneskerettighetene?
Foto: Illustrasjonsfoto
