Last updated on 14. oktober 2019
I 2010 og 2011 jobbet NRK med en serie artikler og en Brennpunkt-reportasje om NAVs rådgivende overleger og tilknyttede spesialister. Det viste seg at NAV ikke hadde oversikt over hvem de var, og flere av dem håndterte saker som var langt unna deres egne spesialfelt. NAV uttalte i saken at det var irrelevant hva NAVs rådgivende leger var spesialister i.
Ett eksempel var gynekologen som tok avgjørelse i en sak om lungesykdom – en sak som hadde vært kasteball i NAV-systemet i mange år. I tillegg tjente legene betydelige summer på å ha dette arbeidet som en bi-geskjeft. De mest brukte legene vurderte opp mot 1000 kompliserte saker på et år, og en lege hadde over fem år tjent over 12 millioner på oppdrag fra NAV.
2019: AAP-aksjonen viser til de kaotiske tilstander som har oppstått i kjølvannet av innstrammingen av ordningen for arbeidsavklaringspenger i 2018, og påpeker at flere av sakene som er omfattet av endringene har vært ute i offentligheten og viser at klienter fortsatt er kasteballer i NAV-systemet. Flere over svært mange år og med til dels underlige vurderinger fra spesialister NAV har hyret inn, og fra deres egne rådgivende overleger. Ett eksempel på dette er historien om Elin Westbye.
Les mer i Dagsavisen: Elin måtte velge mellom medisiner og mat
Fikk avpublisert reportasje
Da NAV ble konfrontert med NRKs undersøkelser for nærmere ti år siden, var velviljen alt annet enn stor når det gjaldt å besvare NRKs spørsmål. NAVs kommunikasjonsavdeling forsøkte også å få stanset reportasjen, og fikk den også på ett tidspunkt avpublisert, fremgår det av NRKs rapport om arbeidet med saken.
AAP-aksjonen spør: Har det i realiteten skjedd endringer i NAVs praksis siden den gang? Hvis ikke: Har NAV-systemet satt seg i så stor respekt hos pressen at redaksjonene ikke tør å undersøke om NAV har endret praksis? Hansken er herved kastet.
Har det i realiteten skjedd endringer i NAVs praksis siden den gang? Hvis ikke: Har NAV-systemet satt seg i så stor respekt hos pressen at redaksjonene ikke tør å undersøke om NAV har endret praksis?
NRKs arbeid med saken ble nominert til den velkjente SKUP-prisen, og de fikk diplom for sitt arbeid.
Fra NRKs metoderapport til den årlige SKUP-konferansen og som ligger offentlig tilgjengelig på nett fremgår blant annet dette om bakgrunnen for at de satte igang undersøkelser om temaet:
Traff først vedtak ved negativ innstilling fra spesialist
“Når det gjelder de ansatte legene forteller folk at disse legene overprøver og underkjenner erklæringer skrevet av spesialister fra fagmiljøene ved de store sykehusene. Det blir dermed avslag på saker som i utgangspunktet er godkjent av spesialister. F. eks har en tipser fått påvist en nevrologisk skade av fire uavhengige professorer på dette fagfeltet, men den rådgivende overlegen innstiller på avslag. Mange av tipserne har beslektede historier. De undrer seg over hvordan dette er mulig, og de lurer på hvem disse rådgivende legene er. Alle understreker at disse legene aldri har snakket med dem, og heller ikke undersøkt dem. I andre tilfeller der folk har fått konstatert en lidelse hos en spesialist velger de ansatte rådgivende overlegene å sende saken til nye spesialister, for ny vurdering. Dersom denne spesialisten også konkluderer med en lidelse,blir saken sendt til enda en ny spesialist. Slik fortsetter det, til det foreligger en negativ avgjørelse. Først da treffes det et vedtak, og det blir avslag. Dette er et gjennomgående mønster i tipsene om de rådgivende overlegene.”
Videre:
“Tipserne forteller også at ved positive erklæringer blir saken sendt videre til nye spesialister. De opplever det slik at NAV jakter på en negativ erklæring. De forteller også at saken ble sendt til spesialister som hadde helt andre spesialfelt enn det saken i utgangspunktet dreide seg om. Noen forteller også at det går rykter om leger som konsekvent skriver avslag, og som påtar seg svært mange oppdrag for NAV årlig. Disse tipserne forteller at de visste det ble avslag da de så hvilken lege NAV sendte papirene til. I de fleste sakene er det også helt gjennomgående at folk ikke får snakke med saksbehandlere, de får ikke korrigere feil i papirene sine, og ikke minst forsvinner papirene gjentatte ganger.” NRK går også gjennom Trygderettskjennelser for å finne frem til og identifisere leger som har oppdrag for NAV. Her kommer et overraskende faktum frem:
“Parhester som sendte klienter til hverandre”
“Men vi skumleser kjennelsene der legene vi har funnet er omtalt. Det gir raskt et bilde av at noen samarbeidende spesialister opptrer som parhester, og sender klienter til hverandre. I tillegg blir det tydelig at noen eksperter brukes svært mye, og de får gjennomgående kritikk fra brukerne fordi undersøkelsene deres er lite grundige. De mest brukte spesialistene figurerer i over 400 saker i Trygderetten. Vi synes dette er mye, for de fleste sakene kommer ikke så langt i systemet. I tillegg kommer vi over en kjennelse der samme lege er rådgivende lege for NAV i en sak der han har avgitt spesialistuttalelse som samarbeidende spesialist,” skriver NRK-journalistene.
Les mer om hvordan NRK jobbet med saken: Metoderapport – NAV: Diagnose mens du venter
Ett eksempel NRK trakk frem på direkte spørsmål til NAV i reportasjen, var nettopp at manglende kontroll med rådgivende leger og samarbeidende spesialister, ga rom for at leger blandet rollene sine:
“I systemet deres er det leger som både er rådgivende ansatt og samarbeidende spesialist. De har uttalt seg som samarbeidende spesialist og i samme sak ga rådgivende vurdering om å overprøve sin egen spesialisterklæring. Hvordan KAN dette forekomme?” spør journalisten i en direkte intervjusituasjon med NAVs ledelse.
“Det kan jeg ikke svare på. Men vi er som jeg sa veldig opptatt av at det ikke skal være noen tvil om de oppgavene vi gjør, at det ikke skal være noen form for rolleblanding. Hvis vi på noen måte har lagt til rette for rolleblanding, er det beklagelig. Det skal ikke forekomme, svarte assisterende direktør i NAV Yngvar Åsholt på NRKs spørsmål i 2011.
Samme Åsholt skal imidlertid ha uttalt til NRK at det var irrelevant hva NAVs rådgivende overleger var spesialister i. Ett poeng i reportasjen, er hvordan NAV-legenes påkrevde lojalitet til NAV, som er nedfelt i retningslinjer fra Trygdemedisinsk Forening, harmonerer med den såkalte legeeden.
En tidligere NAV-lege uttaler seg om dette i reportasjen og mener at lojaliteten bryter med denne legeeden. Og at det var derfor legen sluttet i NAV-systemet.
Lojaliteten bryter med legeeden.
– Minner om i forsikringsselskapene
En representant for Rådet for legeetikk uttaler seg til NRK i saken og sier at problemstillingene er interessante, og at …” dette minner om den problematiske legerollen i forhold til forsikringsselskapene.”
På spørsmål fra Brennpunkt om hvor disse legene har sin lojalitet, svarte daværende assisterende direktør Åsholt ikke overraskende:
– Disse legene er ansatte i NAV, og skal ha lojalitet til NAV.
Han understreker imidlertid at legene ikke skal foreta avgjørelser som er i strid med legeetiske retningslinjer.
AAP-aksjonen spør nå om for eksempel NAV-legen i saken om Elin Westbye kan forsikre om at han har tatt en avgjørelse som er i tråd med disse legeetiske retningslinjene.
“Brennpunkt har bedt om intervju med organisasjonen for NAVs rådgivende overleger, Norsk trygdemedisinsk forening, men de har ikke ønsket å la seg intervjue av NRK om denne saken,” heter det i en artikkel fra 2011.
Les mer på NRK: Fortviler over NAV
Diagnose “dødelig nyresykdom” var feil – men fortsatt avslag
I en av artiklene på NRK fremgår det følgende historikk om en mann som sto frem i Brennpunkt-reportasjen:
Busch forteller at han har mottatt en rekke avslag fra NAV basert på spesialistuttalelser fra leger han knapt har møtt.
– En av disse legene fant sågar ut, kun ved å lese papirene mine, at jeg led av en dødelig nyresykdom, og ikke en lungesykdom, sier han oppgitt.
Det tok ett år før en fysisk undersøkelse konstaterte at denne diagnosen var feil. Det fikk NAV til å sende saken til nok en lege for vurdering, men ikke en lungespesialist.
I 2010 kom saken opp for Trygderetten, og i kjennelsen konkluderer retten med at Busch ikke var tilfredsstillende utredet.
NAV fikk saken i retur, og sendte Busch videre til enda en lege for vurdering. Heller ikke denne gangen til en lungespesialist.
I november 2010 gikk NAVs rådgivende overlege gjennom alle dokumenter i saken til Busch, og anbefalte avslag på å få godkjent lungesykdommen som yrkessykdom. Denne NAV-ansatte legen er gynekolog.
NRK sjekket nemlig legene opp mot statens autorisasjonskontor for leger. Mange var spesialister på helt andre felt enn det NAV oppga til journalistene. Noen hadde ingen spesialistgodkjenning selv om NAV opplyste at de hadde det.
Brudd på regler om offentlig anskaffelse
Som en del av saken ble det pekt på at en slik omfattende bruk av legevirksomhet krevde at dette oppdraget fra statens side ble lagt ut på anbud. NRKs reportasje viste at dette ikke var gjort. Når NAV brukte ca 30 millioner årlig på kjøp av spesialisterklæringer fra norske leger, var det sannsynligvis brudd på regelverket om offentlige anskaffelser. Dette ble offentlig slått fast fra juristhold i saken.
NAVs direktør den gang, Joakim Lystad, uttalte da at regelverket om offentlige anskaffelser ikke var relevant, fordi NAVs innhenting av spesialisterklæringer ikke var tjenestekjøp, men måtte anses som et “offentlig rettslig pålegg.” Dette innebar at legene ikke kunne motsette seg NAVs begjæring om slike legeerklæringer. NRK fikk imidlertid tak i standardkontrakten, der det sto at ingen av legene var forpliktet til å akseptere et spesifikt antall oppdrag. Juristene som uttalte seg om saken mente da at dette overhodet ikke var noe offentlig rettslig pålegg, og snarere en frivillig kontrakt.
I 2013 “frikjente” klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) NAV. KOFA skriver blant annet: “…spesialistuttalelser og erklæringer som innhentes av NAV med hjemmel i folketrygdloven § 21-4 ikke kan anses for å følge av en “gjensidig bebyrdende avtale”. Innklagede har følgelig ikke gjennomført anskaffelser som omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser. ” Dette altså til tross for standardavtalene NRK hentet frem. Folketrygdloven trumfer tydelig annet regelverk også her.
Les mer: KOFAs vurdering av NAVs kjøp av legetjenester
For å få istand artiklene og reportasjen, brukte NRK måneder på å få svar fra NAV. Svar kom ikke før etter gjentatte purringer. Man må kunne si at temaet var på sin plass å ta opp for pressen, ut over de mange som ble rammet av treneringen og situasjonen som kasteball i systemet:
En lege hadde i løpet av en 5-årsperiode figurert som psykiatrispesialist og tjent ca 12 millioner kroner på å skrive spesialisterklæringer for NAV. NAV disponerer en stor del av statsbudsjettet, og ut fra NRKs innledende undersøkelser fremsto det hele som et system fullstendig uten kontroll.
En lege hadde i løpet av en 5-årsperiode tjent ca 12 millioner kroner på å skrive spesialisterklæringer for NAV.
Oversikten over disse legene var blant det materiale NRK hadde problemer med å få utlevert fra NAV.
Ville slutte med det fordi NRK stilte spørsmål
Av SKUP-rapporten fremgår også følgende:
“Vi viser også fram listen vi har produsert, der det fremgår at en del leger tjener svært store summer, og at de ikke finnes i datasystemene. Dette vedgår NAV at ikke ser bra ut, og presiserer at de skal slutte å bruke en del leger i så utstrakt grad; men ikke for at det er noe feil med arbeidet deres, for det har de ingen grunn til å tro. De skal slutte fordi vi stiller spørsmål ved det. Åsholt kan også fortelle at de ønsker seg bort fra ordningen med slike spesialister, og ser nå på mulighetene for at sykehusene kan overta jobben.”
AAP-aksjonen bemerker at det er nettopp denne ekspertisen, spesialistene ved de store sykehusene, som NAVs innleide leger så systematisk synes å ha tilsidesatt legeerklæringene til over mange år.
Rådet for legeetikk, ved Trond Markestad, ønsket da Brennpunkt-reportasjen kom en debatt om legers rolle når de åpenbart har oppdragsgivere som klart er part i saker. Dette temaet bør etter AAP-aksjonenes oppfatning være like problematisk – og like aktuelt – i 2019. I alle fall slik landskapet ser ut med utallige enkeltsaker som tyder på at dette fortsatt får pågå.
Så da er spørsmålet per september 2019: Hvor opptatt av transparens og oversikt over dette har NAV i realiteten vært, i kjølvannet av NRKs reporasje for nærmere ti år siden? Og har det vitterlig blitt iverksatt endringer for at dette ikke skal foregå?
Se mer i Brennpunkt-reportasjen i NRK: NAV-diagnose mens du venter
For ordens skyld:
Saken og NRKs dekning ble av NAV brakt inn for pressens faglige utvalg (PFU) – som i 2012 konkluderte med at deler av reportasjen(e) var brudd på god presseskikk. Særlig den gjentakende “dramaturgien” fra NRKs side det var å fremme det faktum at en gynekolog hadde avgitt spesialisterklæring om et lungerelatert tilfelle som NRK gjorde til en del av reportasjen, ble møtt med kritikk av PFU. For øvrig gikk begrunnelsen på imøtegåelsesretten.
NAV fikk imidlertid også klar kritikk av PFU for å ikke ha gjort mer for å bidra til sakens opplysning. Det er et kjent prinsipp i pressen at maktpersoner eller maktinstitusjoner ikke skal kunne slippe unna et kritisk søkelys ved å ikke svare på spørsmålene de blir stilt.
Les også: AAP-aksjonen krever granskning av omstridt NAV-lege.
Foto: Illustrasjonsfoto
