Få uker etter at Tolley-dommen ble avsagt i EU-domstolen den 1. februar 2017, avverget NAV klageinstans at EØS-problematikken havnet i Trygderetten. På denne måten unngikk NAV potensielt en kjennelse mot seg i Trygderetten i EØS-spørsmålet, i tillegg til at den aktuelle klagesaken fortsatt kunne bli værende som en del av statistikken og de interne måltallene for hvor mange trygdesvindelsaker som skulle avdekkes årlig.
– Dette er sjokkerende. Det viser at det er helt andre ting enn brukernes rettigheter og rettssikkerhet som har vært styrende for NAV i disse sakene, sier AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen.
EØS-argumentet kom klageinstansen i hende allerede i februar 2016. Men istedet for å ta selve kronargumentet i den aktuelle klagesaken på alvor, eskalerte den helt frem til august samme år – der NAV-brukerens advokat redegjør grundig for EØS-poenget i en anke til Trygderetten. Men saken når altså aldri frem til Trygderetten. NAV klageinstans sender den nemlig tilbake til NAV for ny behandling.
Klart signal fra EU-domstolen
Dette skjer i februar 2017 – rett etter at dommen i den meget omtalte Tolley-saken faller den 1. februar.
Her fikk Arbeids- og sosialdepartementet dommen tilsendt, og med et klart signal om at man ikke kunne stille krav om opphold i Norge for å motta trygdeytelser.
Den aktuelle klagen gjaldt en tilbakebetalingssak etter utenlandsopphold som senere skulle vise seg å bli en del av det man nå kjenner som «NAV-skandalen.»
I omgjøringen fra NAV Klageinstans, som altså ble effektuert etter at Tolley-dommen falt, mener NAV Klageinstans at det skal gjøres nye vurderinger av om NAV-brukeren hadde gitt mangelfulle eller feilaktige opplysninger – forsettlig eller uaktsomt – som ville være av betydning for retten til å motta stønad.
Det sistnevnte går helt inn i kjernen av EØS-forordningens eksistensberettigelse.
Ikke med ett eneste ord
Når saken retursendes fra klageinstansen, nevnes imidlertid ikke EØS-forordningen og det kjerneargument denne innebærer med ett eneste ord. Det skjer heller ikke i de senere brevene fra NAV. AAP-aksjonen har fått tilgang til sakens dokumenter.
Aksjonsleder i AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, sier dette er megetsigende i lys av den NAV-skandalen man har sett de siste månedene:
– Det er som om de hopper over hele denne problemstillingen og ikke vil kommentere den. Dette forteller oss mye, sier Thoresen.
Hun peker også på at saken aldri havnet i Trygderetten, slik hensikten var:
– Det er spesielt at saken blir hjemsendt til NAV når den skal til Trygderetten, og at NAV Klage snur slik helt i siste instans, sier hun.
I NAV-høringen torsdag og fredag i uken som gikk, var Advokatforeningen en av de innkalte. Thoresen bemerker følgende:
– Advokatforeningen sa under høringen at det ikke hadde vært noen diskusjon om denne problemstillingen, i alle fall ikke som medlemmene hadde tatt opp med dem.
Men her ligger det altså en sak fra nyåret 2016.
Eksemplarisk AAP-løp – men skulle tas for trygdeeksport
Saken dreide seg om en NAV-klient som tidvis oppholdt seg kortvarig i et annet EØS-land av hensyn til egen helse. Aktivitetsplanen ble fulgt til punkt og prikke, og AAP-perioden fungerte etter hensikten ved at vedkommende klarte å følge opp hver eneste avtale med NAV og samtidig fullføre et utdanningsløp og rent faktisk skaffe seg en jobb etterpå.
NAV-klienten oppholdt seg i korte perioder i et annet EØS-land også grunnet arbeidssituasjonen til sin samboer. Forholdet mellom de to hadde vart så lenge at advokaten i klagen fremhevet at de måtte anses på linje med ektefolk. Advokaten understreket også at NAVs saksbehandlere hele veien under utenlandsoppholdene var kjent med NAV-klientens livssituasjon, og at denne jevnlig var tatt opp i møter.
Intern konkurranse om å avdekke trygdesvindel
Elisabeth Thoresen trekker ytterligere en parallell i saken:
Mellom 2010 og 2017 ble det vedtatt flere ganger at det skulle være en prosentvis økning i de interne målkravene om å avdekke trygdesvindel.
– I 2011 var kravet at det skulle anmeldes trygdesvindel på til sammen 174 millioner kroner, mens kravet var økt til 270 millioner kroner i 2015. Det er en økning på 96 millioner kroner. Dette fremgår av et brev Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har sendt til Stortingets kontrollkomité. Disse beløpene omtales internt som «mål- og resultatkrav,» sier Elisabeth Thoresen.
– Tallene skulle økes med minst 10 prosent fra 2009, heter det i 2010 og 2011. De skulle økes med minst 10 prosent fra 2011, heter det i 2012. Det samme lyder det i 2013. Tallene fra NAVs årsrapporter viser at NAV stort sett har innfridd målene de satte seg.
Kunne havnet utenfor statistikken
Hun trekker parallellene til den aktuelle klagesaken som aldri nådde frem til Trygderetten fordi det å «nå målkrav» må bety at sakene kommer helt i mål uten at noen slår fast at NAV tar feil og dermed reverserer sakene. I den nevnte klagesaken kunne Trygderetten ha omgjort denne «avdekkede» saken, og den kunne endt opp utenfor statistikken som handlet om å ta flere antatte svindlere.
Da saken oppsto, i februar 2016, hadde arbeidet i departementet med den såkalte Tolley-dommen startet. Dette ved at Norge forberedte og leverte et bidrag til argumentasjonen i den før den ble tatt opp i EU-domstolen – slik det er anledning til når saker oppstår også mellom andre land i EØS.
Foto: Illustrasjonsfoto