Mange møter NAV i krevende livssituasjoner der man ikke har så mye overskudd. Fortjener ikke NAV-brukerne også å bli møtt med rett kompetanse?
I det siste har mange spurt seg hvordan trygderettsskandalen kunne skje. Hvorfor var det ingen som tok grep tidligere? Hvorfor ble ikke feilen oppdaget i systemet? Og hvordan kunne det i det hele tatt oppstå? Vi har nok ikke hele svaret, men vi er overbevist om at kompetanse er en nøkkelfaktor for å forstå hvordan svikt i tjenestene kan oppstå.
Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO
Fellesorganisasjonen (FO) organiserer om lag 2000 ansatte i NAV. Disse er sosionomer, velferdsvitere, barnevernspedagoger og vernepleiere.
Når du sender barnet ditt på skolen er du sikker på at poden møter en lærer med pedagogisk utdanning. Om vi havner på sykehus blir vi møtt av kompetente leger og sykepleiere. Men hva med de av oss som har behov for bistand fra NAV? Der stilles det ingen formelle krav til kompetanse. Tro det eller ei.
Sammensetningen av kompetansen i NAV er uklar og lite hensiktsmessig. FO har gjentatte ganger påpekt behovet for å stille krav om sosialfaglig kompetanse for å løse komplekse og sammensatte sosiale problemer. På samme måte som det bør kreves juridisk kompetanse for å utøve juridisk skjønn.
Sosionomer og velferdsvitere har begge typer kompetanse. Sosialfaglig kompetanse er helt avgjørende for at NAV skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag.
Ansatte på alle nivåer må ha en kompetanse som gjør dem i stand til å løse de oppgavene de har ansvar for. Dette er en selvfølge i de fleste deler av samfunnet. Vi må ha kompetente folk til å gjøre jobben.
I NAV er det spesielt behov for helhetlig problemforståelse og relasjonskompetanse i møte med brukere og andre samarbeidspartnere. Man må kunne utøve faglig og juridisk skjønn, og sørge for koordinert og helhetlig tjenesteyting. Den sosialfaglige kompetansen må derfor være kjernekompetansen på alle nivåer i NAV, supplert med mer spesialisert kompetanse fra eksempelvis jurister eller økonomer.
De aller fleste av oss vil i løpet av livet ha kontakt med NAV, enten det er på grunn av sykdom, arbeidsledighet, foreldrepermisjoner eller uførhet. Komplekse sosiale problemer må løses av personer med spesialkompetanse. Hvorfor stiller ikke NAV formelle krav til sosialfaglig kompetanse når de ansetter medarbeidere?
Foto: FO