John Rasmussen stod frem i Dagbladet med sine vonde NAV historie i 2013. Syv år senere kan vi slå fast at det har gått fra vondt til verre. Alle de gode forsetter som ledelsen i NAV lovet er aldri blitt fulgt opp. Fylkesdirektørene kan alle si at dette som skjedde med John Rasmussen skjer nå, i mitt fylke.
Da Dagbladet eller mediene ikke satte mere fokus på NAV kunne de gå tilbake til sin vante hverdag, hvor syke og uføre kan behandles vilkårlig, de kan utsettes for maktmisbruk, bli sjikanert og glemt igjen. På disse syv årene har også alt blir verre med et helt nytt lovverk, med sine katastrofale konsekvenser.
Av aksjonsleder Elisabeth Thoresen
I dag opplever syke som har vært sykemeldt i ett år fra sitt arbeid, å få avslag på AAP. NAV mener de er for friske for AAP, men for syke til å gå tilbake til sitt faste arbeid.
Syke og uføre blir stående uten en inntektssikring i flere år, mens deres klage blir behandlet i NAV systemet og karenstiden løper, stort sett uten noe oppfølging fra NAV. Det kan gå både 2 og 3 år før en sak er ferdigbehandlet i Trygderetten.
Les Dødssyk småbarnsfar ble bedt om å stille på NAV: “Vi forventer en viss egeninnsats”
Vi opplever papirer som blir borte, klager som aldri kommer frem, saksbehandlingsfeil som følger en sak fra den spede begynnelse, og aldri blir rettet opp.
Syke som må kjem.pe for å få sine rettmessige ytelser, og vi snakker om en kamp som kan vare i opp mot 19 år og kanskje enda lengre – som i saken til Frits Ove Åteigen-Solvang.
Rettssikkerheten kan være totalt fraværende.
Røe Isaksen bør ikke bare være vantro – han bør være sjokkert
Vi har fått et lovverk som tar knekken på syke og uføre, og vi har en Arbeidsminister ved navn Torbjørn Røe Isaksen som var «nesten vantro” etter å ha lest John Rasmussens fortelling i Magasinet.
Om Røe Isaksens var vantro i 2013 så burde han ikke bare være vantro i dag, han bør være sjokkert. Situasjonen nå er mye verre en det den var i 2013. Og i dag sitter Røe Isaksen i en posisjon hvor han kan gjøre noe, men han velger å la være.
Det er som Røe Isaksen har glemt hva det var han en gang sa da han selv satt i opposisjon.
Lovnader om endring (blir fort glemt)
Det vi i AAP-aksjonen kan slå fast er at når media setter fokus på en enkeltsak, så løser den seg ofte.
Når media holder fokus oppe om NAV som system så kommer lovnader om endringer innad i organisasjonen. Vi leser det i saken om Rasmussen, og vi ble lovet endringer da EØS-skandalen var et faktum.
Det slår meg at det hele veien er de samme problemstillinger som dukker opp, det er en rød tråd som går igjennom hele NAV, mangelen på de 4 K’er. Den er synlig i Rasmussen sin sak, i EØS skandalen og i AAP-krisen.
Mangelen på Kompetanse, Kommunikasjon, Kapasitet og Kritisk tenking går igjen.
Hva er grunnen til at NAV ikke klarer å endre seg og ta syke og uføre på alvor?
Det er mangelen på de 4 K’er og NAV skal alltid møte mennesker med respekt og anerkjennelse. De må tørre å stole på syke og uføre, være lyttende, spørrende, høre på leger og behandlere og ikke minst følge sitt eget lovverk, med de arbeidsrutinene som skal ligge der. Syke og uføre skal ikke måtte kjempe en kamp for å få på plass riktig ytelse, slik vi opplever i alt for mange saker i dag.
Spør pressen Arbeids og velferdsdirektoratet (NAV) eller Arbeids og sosialdepartementet om hvordan NAV fungerer, så sier de at alt er såre vel. Virkelighetsforståelsen opplever vi at er totalt fraværende.
…men hvor ER egentlig pressen?
Vi kan heller ikke la være å etterlyse pressens rolle.
I pressens «Vær Varsom-plakat» står det:
«Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner».
Hvor er pressens/medias stemme blitt av, og hvordan ufører pressen sitt samfunnsoppdrag overfor syke og uføre?
Pressen spurte også seg selv hvordan de kunne svikte sitt samfunnsoppdrag i EØS skandalen. Andre var også kritiske.
Pressen trenger kunnskap
Når pressens/medias stemme blir fraværende og de kritiske spørsmål ikke lengre blir stilt, og ingen snakker med AAP mottakeren eller andre brukere av NAV sine tjenester, så er det fritt frem for NAV til å gjøre hva de vil.
Pressen trenger også kunnskap for å fremme en sak. NAV sine lover, rundskriv og arbeidsrutiner er ikke enkle å forstå, men det finnes de som innehar denne kunnskapen i dag, og kjenner NAV fra alle sider av bordet.
Syke og uføre blir i dagens Norge utsatt for diskriminering, overgrep og forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner.
Dette kan skje gjennom enkeltindivider, avdelinger i NAV, helsevesen, gjennom lovverket, og gjennom den praktiserende politikk med sitt verdisyn.
Ingen endringer siden 2013
Vi kan slå fast: det har ikke skjedd noen endringer innad i NAV til det bedre for syke og uføre siden Rasmussen stod frem i Dagbladet.
Arbeidslinjen er strammet enda hardere til med krav om arbeidsrettet aktivitet, sammen med et nytt lovverk som tar knekken på syke og uføre med sin karenstid og det strengt praktiserte lovverk.
Vi blir foret med informasjon fra NAV om hvordan arbeidsrutinene skal være, hvordan lovene skal tolkes og følges, men dette har ikke noe med virkeligheten å gjøre.
Les Dødssyk småbarnsfar ble bedt om å stille på NAV: “Vi forventer en viss egeninnsats”
