Gårsdagens hendelse på et navkontor i Bergen har rystet oss alle. At to navansatte er blitt angrepet med kniv er egentlig helt ufattelig at kan skje. At dette også har medført at en kvinnelig ansatt er død gjør ekstra vondt.
Våre tanker går til hele hennes familie og alle hennes nære. Våre tanker går også til kvinnen i 30 årene, og vi håper hun vil få den hjelp og støtte hun trenger for å kunne vende tilbake til en god hverdag. Vi håper også at alle de navansatte får den hjelp og støtte de trenger for å bearbeide denne grusomme hendelsen.
HVOR SVIKTER DET?
Dette er en tragedie som på så mange måter rammer hele samfunnet. Tiden er vel inne for å spørre, hva er det egentlig som skjer med samfunnet vårt, og hvordan har vi kommet dit at det ikke skal være trygt å jobbe i førstelinjen? Hvor svikter det? For det må da være en svikt et sted, dette er da ikke bare noe som plutselig skjer?
Vi kjenner foreløpig ikke historien bak hendelsen i Bergen, og det er alltid feil å gå ut å si noe om denne hendelsen når vi ikke vet mer. Så derfor skal vi heller si noe om det vi vet.
Til NAV kommer alle som står i en sårbar situasjon og som sliter økonomisk. Dette er f.eks. arbeidsledige, enslige foreldre, syke og de som av ulike grunner faller utenfor absolutt alt. Politikken som er blitt ført de siste år har vært med en knallhard arbeidslinje. Denne arbeidslinjen har sagt at det skal stilles krav til deg som mottar en ytelse fra NAV. Du skal være i aktivitet uansett om du er frisk eller syk, og uansett ytelsene du mottar. Dette er en ødeleggende linje som også gjør syke ofte sykere.
HVOR MANGE KNEKKER SAMMEN?
Vi vet at NAV har kritisert seg selv for mangelen på de 4 K’er, Kompetanse, Kommunikasjon, Kapasitet og Kritisk tenking. Er det også det som kommer til syne i gårsdagens hendelse i Bergen? Hvor gode er egentlig navansatte som ikke har en helsefaglig utdannelse til å møte mennesker i krise?
Hvor mange er det som sitter i møte med NAV og knekker helt sammen og går fra navkontoret gråtende? Meldingene som kommer inn om at «hadde jeg ikke hatt barn, hadde jeg gått i elva», er ikke ukjente for oss. Hvor ofte ønsker ikke brukere av NAV sine tjenester å gi opp hele livet, og hvor mange har ikke nettopp gjort dette? Vi har varslet, ikke en gang men fler.
Hva har vår regjering gjort for å styrke NAV, heve kompetansen, gi rammebetingelser som gir ytelser du kan leve av og ikke bare eksistere? Hva har vår sittende regjering gjort for å styrke psykiatrien? Hvor mange nye akuttplasser og døgn plasser er det kommet de siste 8 år?
FORSKJELLENE HAR ØKT
Hva gjør økte forskjeller med oss og vårt samfunn? Vi har hatt ett tillitbasert samfunn med små forskjeller. Forskjellene har nå økt, rike er blitt rikere og de som hadde lite fra før har fått det enda verre. Vi opplever at denne tilliten som en gang var der er blitt borte overfor NAV sine brukere. Pisk og straff er innført. «Gjør du ikke som jeg sier stopper jeg dine penger», trusselen fra NAV ligger ofte der.
«Grill-vedtaket» fra i sommer fortalte oss så mye om hva alt for mange kan bli møtt med i NAV. Vi er også kjent med «du får bo i telt, det er jo sommer», dette er overfor den bostedsløse. Hendelsen fra NAV Grorud i 2013 hvor også en nav ansatt ble kniv drept, forteller en historie hvor gjerningsmannen sier at den nav ansatte hadde sagt noe om at «hun ville se han sulte ihjel», hva forteller dette oss?
FUNGERER DÅRLIG
Hvilke muligheter for bekymringsmeldinger har vi, og hvordan fungerer egentlig dette varslingsapparatet? Vår opplevelse her er at det fungerer svært dårlig. Det er få som virkelig tar tak. Du må mase, be om navn, fortelle hvilke oppgaver og ansvar de som får bekymringsmeldingen virkelig har.
Skal vi som trenger tjenester fra NAV nå møte stengsler med gitter og låste jerndører. Skal vi oppleve å bli enda mer uglesett, mistrodd og oppleve enda mer stigmatisering? Vi har gjentatte ganger bedt om at NAV må gåes igjennom, men den politiske vilje til dette er ikke til stede.
Vi skal ikke frata gjerningsmannen noe ansvar for de handlinger han har begått. Men, vi kan ikke la være å stille de kritiske spørsmål ved nettopp etaten NAV, som vi opplever at så ofte svikter nettopp de mest sårbare gruppene.
ALLE SKAL OPPLEVE TRYGGHET
Vi opplever dårlige kommunikasjon, mangelfull oppfølging (kapasitet), holdninger som er nedverdigende og stigmatiserende, vi blir ofte ikke møtt med respekt og anerkjennelse, og vi har et lovverk som fratar oss all inntekt, vår økonomiske trygghet. Rettssikkerhet vår er så å si totalt fraværende.
Det er nok mange som opplever å bli presset opp i et hjørne hos NAV og som bryter helt sammen. Noen setter seg ned og gråter, andre reagerer med sinne. Vi vet ikke hva som er skjedd i denne aktuelle saken i Bergen. Det vi kan si er at alle har rett til å oppleve trygghet. Dette må gå alle veier, både for ansatte og brukere av NAV sine tjenester. Vi har fått et tall på hvor mange trusler som er kommet inn til NAV fra brukere, men er det noen som har noen tall på hvor ofte brukere av NAV sine tjenester blir truet av NAV?
Vi må snu ryggen til denne mistilliten vi har sett gro frem, og begynne å møte hverandre med respekt og anerkjennelse. Vi må få på plass et NAV som inngir trygghet, med god Kompetanse, som er tydlige og klare i sin Kommunikasjon, har god tid og nok ansatte (Kapasitet) og hvor brukere av denne tjenesten får den hjelp de trenger når de trenger den.