53 prosent av befolkningen er litt eller helt uenig i innstrammingen av AAP-ordningen. Det vises en undersøkelse som Norstat har utført for ABC Nyheter.
– Det er tydelig at befolkningen ikke støtter de endringene som er gjort i AAP-ordningen. I tillegg har endringen ført til økte kostnader for kommunene i form av økt sosialhjelp, sier Mette Nord (bildet), leder i Fagforbundet, til ABC Nyheter.
Fagforeningstoppen sier at noe av argumentasjonen for å gjøre endringene var å få flere ut i jobb, og det fikk vi bekreftet på nyhetene torsdag at ikke har skjedd. I tillegg til at AAP-kuttet har ikke gjort at flere har fått jobb har man overført kostnader til kommunene i form av økt sosialhjelp. Hun mener at dette er et ekstremt usosialt kutt.
– Det setter de som er rammet i en vanskelig situasjon, for de får en større utrygghet. De mister AAP og må søke sosialhjelp, der praksis og vilkår for å motta sosialhjelp er ulike fra kommune til kommune. Det skaper økte forskjeller mellom folk, sier hun.
Aksjonsleder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen er enig med Mette Nord. Hun påpeker at det dramatiske kuttet bare fungerer som en kutt i syke menneskers inntektssikring, i mange tilfeller når de er midt i en avklaringsfase mot arbeid eller trygd.
– Da vi i vår egen undersøkelse nå i mai spurte de som var rammet svarte åtte av ti av de som sto i aktive AAP-løp at perioden med arbeidsavklaringspenger i liten eller svært liten grad hadde forbedret deres muligheter til å komme i arbeid. Samtidig har vi dokumentert at både de som mottar AAP og de som har mistet ytelsen har alvorlige økonomiske problemer. Regjeringens løfte var at AAP-kuttet skulle gi folk arbeid raskere. Det har ikke skjedd. De er bare blitt fattigere og sykere, sier Elisabeth Thoresen.
Foto: Birgit Dannenberg / Fagforbundet
Du kan diskutere denne artikkelen i aksjonsgruppas Facebook-gruppe