At svar på en søknad om ufør skal være så ytterligere belastende for alvorlig syke, uansett diagnoser, er meg totalt uforståelig. I denne situasjonen trenger vi stabilitet og ro, ikke ytterligere bekymringer for eventuelt avslag fordi noe er feil” i søknaden!
I dag vil strømmen her jeg bor koste 9,78 kr uten innkjøpskostnader, påslag og nettleie. Matprisene har skutt i været. Bensinprisene har heldigvis roet seg litt i det siste, mens lånerenten på bolig og studielån lyser blinkende rødt på regningene. Det skal bli dyrere. Alt skal bli dyrere.
Samtidig går jeg her og venter på svar på uføresøknaden min, etter mange år med AAP og 15 måneder i karenstid – som ranet både min svake økonomi og min lille resthelse. Jeg har ingen utsikt til arbeids- eller inntektsevne.
På grunn av min svake økonomi som enslig mor måtte jeg flytte ut på bygda, en time fra byen og mitt sosiale nettverk. Et helt ukjent sted. Min sønn kunne ikke flytte med meg på grunn avstand og bussforbindelse til skole, daglige aktiviteter og venner. Han flyttet til min eksmann, som jeg har et svært anstrengt forhold til etter et særdeles vanskelig brudd hvor jeg ikke hadde råd til advokat med AAP. Jeg hadde akkurat nok inntekt til ikke å falle under ordningen med fri rettshjelp. Min eksmann tok med seg alle midler og min sønn i tillegg.
Jeg var heldig å få opphold på DPS to ganger når livet ikke var til å holde ut. Pakkeforløp etterpå, hvor jeg ble utskrevet etter alvorlig diagnose som hadde tatt overhånd i karenstiden og som nå krever at jeg må søke om uføretrygd. Jeg blir ansett som uegnet/for syk for ulike programmer/kurs både ved DPS og et større sykehus i nærheten, og sitter tilbake med medisinering og et svært kaotisk liv. Det eneste hjelpetiltak er fra kommunens psykiatrihelsetjeneste. De har et stort press og ikke nok tid.
Jeg har levd et svært aktivt og rikt liv, tatt høy utdannelse og hatt spennende år som yrkesaktiv i et givende, samfunnsbidragende yrke. Til tross for min diagnose. Jeg forsøker nå i det daglige å bruke glede og humor samt andre nyttige “redskaper” for å holde et mest mulig positivt blikk mot nåtiden og fremtiden. Det går av og til svært langt ned allikevel. En lidelse jeg ikke unner noen.
Det er totalt uforståelig at svar på en søknad om ufør skal være så ytterligere belastende for alvorlig syke. I denne situasjonen trenger vi stabilitet og ro, ikke ytterligere bekymringer for eventuelt avslag. Her har vi dokumentert alt ila forløpet med AAP. Vi blir innstilt til å søke av vårt lokale NAV, med utallige møter med alle involverte i våre saker. Og all dokumentasjon innhentes.
Med alle bekymringer i forhold til prisvekst er dette spesielt viktig: kortest mulig behandling av uføresøknad! Med AAP får man ikke lån. Man kan ikke selge huset med mellomlån, og ikke kjøpe nytt. Man får ikke leie med usikker inntekt.
Man får ikke slettet eventuell gjeld hos Lånekassen.
Man har ingen oversikt over fremtidig økonomi og er fastlåst i NAV sin uoversiktlige labyrint!
Dette er altså den forsikringen vi betaler for via fast trekk fra skatteseddelen til folketrygden! Slik denne virker er intet annet enn skandaløs! Måtte det bli stuerent å snakke om de som ikke lykkes å nå pensjonsalder uten en eneste sykedag… Medaljene og gullklokkene… Vi er mange som har bidratt til samfunnet på våre ulike måter! Sykdom rammer hvem som helst – og det er på tide at Norge som samfunn slår ring om velferd for alle – og at vi krever en folketrygd og et NAV som gir uføre mennesker en sjanse til å leve i stedet for å bryte dem ytterligere ned!
Foto: Illustrasjonsfoto
«Min historie» er en serie artikler på AAP-aksjonen hvor syke forteller sine egne opplevelser om møtet med velferdsordningene og NAV. Har du en historie du vil fortelle? Klikk på chat-linken nedenfor og send oss en melding!
