Press "Enter" to skip to content

Vi må kunne debattere velferdsordningene

Debatten om Nav og velferdsstaten går videre, men de som sitter med makt går i stor grad i skyttergravene. Sånn kan vi ikke ha det. Det må være mulig å debattere både nødvendige tiltak mot den dramatiske økningen av fattigdom og fortelle vonde enkelthistorier om hvordan folk på dramatisk måte rammes av politikken uten å bli møtt med påstander om demonisering.

Av Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen

Det er svært mange som sliter nå, men viljen til å gjøre noe som virkelig monner er ikke imponerende. Vi må kunne snakke om både fattigdommen, velferdsordningenes innretning, stønadsnivået og hvordan Nav løser sitt samfunnsoppdrag. Bare slik kan vi ta på alvor, både fortvilede nødrop fra de som havarerer i fattigdom og de som har dårlige møter med Nav.

Mange kommer i klem

Vi i AAP-aksjonen får inn veldig mange av disse enkelthistoriene, og vi formidler de videre. Vi ser at dette gjelder store grupper, og at stadig flere rammes. Vi ser også at Nav sliter, og at mange kommer i klem. Det gjør sterkt inntrykk på oss.

Når det er en som forteller at de har mistet sin ytelse, sin AAP, uten varsel eller vedtak, så viser senere tall fra Nav at dette dreier seg om langt over 1 500, og det var i 2020. Når vedtaket ikke kommer står den syke rettsløs. Det er ikke noen sak å klage på.

Eksempelvis viser tall fra Nav at om lag 20 prosent får avslag på sin uføresøknad. Antallet mennesker dette dreier seg om vipper rundt ca. 6 500 i året. Det er altså en stor gruppe. Men hva skjer med dem – egentlig?

Bare papirene avgjør

Det er Nav lokalt som har konkludert med at den syke/skadde er ferdig avklart og at arbeidsevnen/inntektsevnen er varig nedsatt. Til tross for dette blir det avslag fra Nav arbeid og ytelse. Der sitter det mennesker å behandler saken ut ifra dokumenter. De møter ikke den syke, alt skal vurdere ut ifra disse papirene i saken.

En liten feil setning fra lege, spesialist eller Nav-veileder kan velte hele saken. Du skal være uttømmende utredet, behandlet og arbeidsavklart. Avslagene fra Nav arbeid og ytelse går som regel på manglende rehabiliteringsopphold, ikke gjennomført mestringskurs (smerter) eller ikke gjennomført nok kognitiv behandling. Akkurat som et rehabiliteringsopphold, mestringskurs eller kognitiv behandling vil gi en som har vært syk i over både 7, 10 eller 20 år mer arbeidsevne!

Når vedtaket kommer med avslag på uføresøknaden så stopper også all inntekt på dagen. Da må det igjen søkes en ny AAP, og heldigvis er den muligheten der i dag nå når loven om karens er fjernet. Vi er likevel langt unna målet om avbruddsfri inntektssikring i avklaringsprosessen.

Statistikken er mangelfull

Når vi spør Nav hvor lang tid det tar å bli ferdig avklart til en uføretrygd i Nav-systemet, så har ikke Nav noe svar. De vet ikke. Det vanskeliggjør debatten.

Når vi spør Nav om hvor mange som ble tatt av karenstiden fra 2018 og fram til høsten 2021, eller konsekvensene for de som ble rammet, så vet Nav heller ikke dette. Det vanskeliggjør debatten. Det er særlig uheldig fordi blant annet Høyre vil ha dette brutale tiltaket tilbake igjen.

Nav målte eller kartla altså ikke konsekvensene av en lovendring som har fratatt titusenvis av syke all inntekt. Og de vet ikke selv hvor lang tid det tar for en syk/skadet og bli ferdig avklart i Nav-systemet. De kritiske spørsmålene blir ikke besvart.

Nye veiledere hele tiden

Det som går igjen i de AAP-historiene vi får inn er hyppig skifte av veiledere, og mangelfull oppfølging og veiledning. Nav-veiledere som ikke følger opp meldinger eller AAP saken, som ikke svarer på spørsmål og hvor AAP mottaker opplever trenering av sin sak.

Vi ser at det er mangel på kompetanse som kan slå veldig uheldig ut økonomisk for den syke. Vi ser det er mangel på kapasitet, og at hver veileder kan ha for mange å følge opp. Vi ser at vedtakene og kommunikasjonen innad og ut fra Nav svikter. Ved siden av dette er det for liten kritisk tenking innad i Nav og blant de ansatte. Og dette er de fire K-er som Nav selv har kritisert seg for (blindsonen), og de har ikke klart å gjøre stort med dette fra 2019 og fram til i dag.

De som kjenner den syke overprøves

Syke bør ut av hele Nav. De ansatte har ikke en helsefaglig bakgrunn. Det sies at Nav-veiledere ikke skal ta helsefaglige avgjørelser, samtidig som de sitter og gjør helsefaglige vurderinger hver dag. Vi ser igjennom vedtakene at de overprøver både fastleger, spesialister og andre behandlere i sine vedtak. Og dette gjelder ikke ett vedtak, dette gjelder tusenvis av vedtak og menneskeskjebner. For bak hvert tall står det et menneske.

Nav er i dag en etat for de friske. De som har en arbeidsevne. Hadde Nav virkelig fungert slik det er tenkt og slik det er bygd opp med sitt lovverk, ville dette her vært en helt fantastisk etat.

Hadde alle formålene med de forskjellige lovverkene blitt fulgt opp, hadde vi kommet langt.

Hver dag svikter Nav sitt oppdrag overfor store grupper enkeltmennesker. Det vi opplever er det grunnlag for å kalle strukturell vold, og også overgrep overfor syke og arbeidsuføre. Syke som blir tvunget ut i aktivitet med trusselen om at møter du ikke opp, tar vi fra deg din ytelse. Og dette kan veiledere gjøre med loven i hånd.

De kan si at du som syk ikke er nok motivert, har dårlige holdninger eller ikke deltar nok i egen sak og at du ikke følger din aktivitetsplan, som Nav-veileder har satt opp og som den syke opplevde at de måtte godta for å gjøre veileder til lags. Dette systemet gjør ofte syke enda sykere.

Noe er alvorlig feil

Når syke og skadde har vært i Nav i opptil ti eller tjue år uten å bli ferdig avklart til arbeid eller en uføretrygd er det noe som alvorlig feil.

Siden Nav selv ikke hadde noe svar å gi oss på hvor mange år det tar å bli ferdig avklart i Nav-systemet, så spurte vi de uføre selv.

Vi ba de sende oss bilde av sitt vedtak hvor uføretidspunktet (tidspunktet for når du ble syk og fikk en nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent) og virkningstidspunktet (den dagen du får utbetalt uføretrygd fra) for uføretrygden kommer frem. Vi fikk inn over 300 svar. Da kunne vi sette en strek. Vi så fort at gjennomsnittstiden i våre svar vippet rundt sju til åtte år.

Vi har fra 2018 sendt utallige henvendelser til Arbeids og velferdsdirektoratet, til Arbeids og inkluderingsdepartementet og til stortingspolitikere om hva vi ser og opplever. Vi har reist mange problemstillinger og tatt opp en rekke saker og problemområder. Noen få prisverdige unntak finnes, men så langt er vi ikke imponert over verken vilje eller evne til endringer.

Også publisert i Trønderdebatt

More from PresserundenMore posts in Presserunden »