Rapporten tar for seg særtrekkene ved AAP-mottakere, altså hvordan de er fordelt, og en del andre forhold omkring denne helserelaterte ytelsen og NAVs oppfølging av brukerne. Forskerne peker klart på at den største utfordringen med ordningen «er at manglende tidsressurser svekker oppfølgingsarbeidet.»
NAV-skandalen fra 2019 er også nevnt, som en del av omtalen knyttet til brukernes svekkede rettssikkerhet.
Rapporten kan leses i sin helhet her:
Forskerne peker på NAVs «dobbeltrolle»
Forfatterne av rapporten peker på at NAV både er den som iverksetter politikken og selv produserer mye av kunnskapen omkring ordningene, og fremhever de utfordringer dette kan by på:
«NAV er selv den største produsenten av kunnskap på feltet og står alene for nær 30 prosent av hele det inkluderte materialet. Det er i utgangspunktet positivt at NAV har et stort fokus på egen kunnskapsproduksjon. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på deres dobbeltrolle som iverksetter av politikken og en sentral kunnskapsprodusent samtidig. En slik dobbeltrolle kan innebære risiko for interessekonflikter.»
Rettssikkerhetsmessige problemer ved forvaltningen av AAP
I rapporten skriver de også litt om at AAP som ordning har medført svekkede juridiske rettigheter for brukerne:
«Uklar begrunnelsespraksis, komplekst regelverk, innskrenket klageadgang, og lange klagesaksbehandlingstider er blant utfordringene som svekker mottakernes rettsstilling og rettssikkerhet. Også NAV-saken, som rammet flere titalls mottakere av AAP, har vært gjenstand for omfattende rettslig debatt og undersøkelser. Granskningsutvalget konkluderte med feilpraksis fra NAVs side. Den juridiske litteraturen konkluderer i all hovedsak på linje med granskingsutvalget.»
De etterlyser også at forskningen omkring AAP er mer «helsefokusert»:
«Våre analyser viser at samfunnsvitenskapelige retninger dominerer feltet. Ni av ti arbeider sorterer under samfunnsfaglige disipliner. Kun åtte prosent av arbeidene er helsefaglig orientert. Dette er en lav andel, gitt at AAP er en helserelatert ytelse. Vi observerer videre at det er svært få arbeider som bærer preg av tverrfaglighet mellom helse- og samfunnsfag.»
For tidlig å konkludere
Ett parti i teksten fremstår som et direkte sitat fra NAV og departementet selv. Det er nærmest ordrett dette vi har hørt – også uttalt gjennom politikerne – siden karensåret ble innført – og i nær sagt enhver debatt og i ethvert svar på et kritisk spørsmål om denne brutale politiske endringen i vårt velferdssystem.
Problemet er at NAV ikke fører noen statistikk over konsekvensene av lovendringen om karens, og noen konsekvensanalyse ble heller ikke gjort i forkant. Dette blir en for enkel konklusjon fra forskerne:
«De omfattende regelverksendringene i 2018 har til en viss grad vist seg å ha tilsiktede virkninger, som for eksempel raskere avklaring mot både arbeid og uføretrygd. Samtidig har det gått for kort tid siden endringene til at de reelle langtidsvirkningene kan fanges opp i forskningen.»
Organisasjonsstrukturen i NAV kan påvirke oppfølgingsarbeidet og forklare hvorfor NAV ikke har lykkes med å få flere i arbeid, mener forfatterne:
De henviser da til at det å flytte forvaltningsoppgavene ut av NAV-kontorene, noe som skulle forenkle NAVs arbeid, ikke har gitt resultater som forventet. Veilederne har dermed fortsatt betydelige oppgaver knyttet til saksforberedelser.
– Ikke til å stole på
– Det er store kunnskapshull i alt som handler om AAP som ordning, og om de som mottar ytelsen. Verken forskningen eller de analyser som ligger der, er ikke til å stole på, mener aksjonsleder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen etter å ha lest gjennom rapporten.
– De kritiske spørsmålene blir ikke besvart, sier Thoresen – som lurer på om NAV egentlig ønsker at sannheten skal komme frem. En sannhet hun ikke mener er noe å være stolt av for Norge.
Hun minner igjen om kunnskapshullene:
-Rapporten gir oss i AAP-aksjonen en bekreftelse på at kunnskapen ikke har vært tilstede hos NAV, eller noen andre. Politikere har derved heller ikke hatt belegg for å si det de har sagt. Vi kan jo også stille spørsmål ved om de politiske vedtakene er fattet med riktig begrunnelse. Alt av konsekvensutredninger er det hoppet bukk over. Og det betyr også at det vi hele veien har hevdet, ikke på noen måte har vært feil eller kan motbevises, sier hun.
– Flere store skandaler
Thoresen etterlyser også den rettssikkerhet forskerne peker på som en mangel. Ikke minst for kvinner som yter omsorg for andre:
– Når det gjelder rettssikkerheten til syke mennesker er denne også helt elendig. At vi også her har flere store NAV-skandaler liggende, som hittil er ukjente, er sikkert. Vi vet at NAV kan avslå en ytelse på bakgrunn av store omsorgsoppgaver, fordi de hevder dette er en «sosial situasjon» som ikke gir rett til ytelser fra NAV. NAV kan bruke egne barn mot deg om du søker en ytelse, eller hevde at du har arbeidsevne siden du klarer å ivareta egne barn. Dette kan ikke være lov.
-Friske mennesker i full jobb kan motta omsorgslønn fra kommunen. Mottar du en ytelse mens du er på AAP eller uføretrygd, blir det trekk i ytelsen. Selv om omsorgssituasjonen i seg selv er det som i utgangspunktet har gitt deg inntektstapet. Det kan ikke være lov med denne forskjellsbehandlingen, også sett opp mot EØS retten og likestillingslovverket, sier Thoresen.
– Men ingen løfter disse problemstillingene opp. Og syke selv har ikke økonomi til å få reist disse sakene rettslig. De kan få store tilbakebetalingskrav som de bare godtar. De har ikke økonomi eller energi til å ta opp kampen med NAV.
«AAP-mottakere kan klare å avklare seg selv»
– Om oppfølgingen i NAV, så opplever vi at det er en stor forskjell på om du er over eller under 30 år. Unge får ofte mye tettere oppfølging og bedre hjelp enn eldre, ut fra hvilken diagnose du har og om din sykdom er «målbar».
Vi opplever at kvinner fra 30 år og oppover ofte sliter i NAV- systemet og ikke får den oppfølgingen de etter loven har rett på. Da vi stilte spørsmål til NAVs ansatte igjennom FO, fikk vi til svar at veiledere i NAV mente at «AAP mottakere kan klare å avklare seg selv», fortsetter Thoresen.
Hun setter også fokuset på den enorme tidsbruken i NAV, som i realiteten fremstår mer som en aktiv og ønsket hindring mot den «rette» ytelsen for enkeltindividet enn «bare» som et resultat av en dårlig organisert etat:
– Når vi har spurt NAV hvor lang tid det tar å bli ferdig avklart til en uføretrygd, har ikke NAV noe svar å gi. De vet ikke, for dette er ikke noe de på noen måte har undersøkt, målt eller har ført statistikker på, sier Thoresen.
I AAP-systemet i 28 år
Dette mener hun viser at NAV ikke kan komme med bastante påstander om at «makstiden» på arbeidsavklaringspenge-ordningen faktisk virker:
– Det vil også si at NAV ikke på noen måte kan si at «når makstiden på AAP går ned, blir syke fortere avklart til arbeid eller en uføretrygd.» Dette blir kun en påstand uten noen forankring i virkeligheten.
Hun avslutter:
– Vi i AAP-aksjonen har spurt de uføre selv hvor mange år de har brukt på å bli ferdig avklart i NAV-systemet. Svaret vi fikk inn, indikerer at dette i snitt tar 7,5 år. Svarene varierte fra å gå rett fra sykepenger og over på uføretrygd – og til å bruke opp mot 28 år.
