Nyttårsaften, den siste dagen i året. Jeg prøver å ta en oppsummering, men hodet vil ikke være med meg. Tankene går i spinn og jeg klarer ikke å fokusere eller huske, få ned de ord som er der inne ett sted. Jeg har så mye jeg ønsker å si, så mye som er så viktig, som ikke må glemmes.
De årene som er gått fra 2018 er som et enste stort mørkt og vondt kapittel. Alle historiene om de tusenvis av syke som har mistet all inntekt, mistet sitt livsgrunnlag, sin jobb, venner og «mistet» seg selv, ligger der. Det har gått i lovverk, politikk, navsystemet med sine arbeidsrutiner, møter på Teams og noen fysiske møter før landet igjen har blitt stengt helt ned. Jeg har så mye på hjertet, så mye jeg ønsker å formidle ut, om den urett vi ser og opplever. Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at det er alt for mange syke og arbeidsuføre som blir utsatt for strukturert vold hver eneste dag.
Av aksjonsleder Elisabeth Thoresen
Vi har et lovverk og et navsystem som knekker og bryter sterke mennesker helt ned, og som virker mot sin hensikt. Vi vet at antallet som har mottatt AAP har gått ned med ca 50 000 fra 2013 og frem til 2020. Vi vet at andelen som står med nedsatt arbeidsevne og ikke mottar AAP er gått opp. Vi vet at Nav ikke vet hvor mange som er tatt av karenstiden, og heller ikke har noen oversikt over hva som er skjedd med alle disse tusenvis av menneskene som er blitt satt i en helt uholdbar situasjon, uten en krone i inntekt, henvist til økonomisk sosialhjelp eller privat forsørging.
De tall Nav kommer med oppleves ikke som logiske. Når vi blir presentert med at det er ca tusen personer som hvert år etter 2018 er kommet tilbake på AAP etter ett år i karens, så er dette et tall det er vanskelig å forholde seg til.
Vi vet at prosentandelen som får avslag på sin uføresøknad har gått opp siden 2017 fra ca 11% til i dag hvor det ligger i underkant av 20%. Vi snakker om langt over 6000 mennesker hvert år som får avslag på søknaden om uføretrygd. Den stort sett enste løsningen for alle disse tusenvis av syke menneskene er å søke en ny AAP når karenstiden er over, for å få en inntekt på plass igjen. Vi står med andre ord med to store grupper uten inntekt, med x antall tusenvis av syke og arbeidsuføre, og nav kommer frem til at det kun er ca tusen som kommer tilbake hvert år på AAP etter ett år i karens……?
Min logiske tankegang får ikke dette til å stemme. Det kolliderer inni meg, og jeg får lyst til å skrike ut min frustrasjon og fortvilelse. Om disse tallene til Nav virkelig stemmer, at det kun er ca tusen som kommer tilbake på AAP etter ett år i karens, er det et enda større faresignal, for hvor er da alle de andre tusenvis av syke og arbeidsuføre som har mistet sin AAP eller fått avslag på sin uføretrygd blitt av? Hva lever de av? Er de blitt værende på økonomisk sosialhjelp? Blir de forsørget av ektefelle/samboer? Har de gitt opp hele Nav og ikke orker mer?
Dette AAP lovverket fra 2018 har vi fra første stund protestert mot. Vi har varslet igjen og igjen, vi har spurt og gravd og vi får ikke noen tilfredsstillende svar på våre spørsmål om hva som skjer med de syke. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Arbeids- og sosialdepartement vet ikke hva som har skjedd med våre syke og arbeidsuføre som har mistet sin inntekt og gått ut i karens, uten å være ferdig avklart til arbeid og/eller en uføretrygd. Konsekvensene av et slemt og brutalt lovverk med sine politiske føringer lar seg ikke måle er svaret vi får igjen og igjen. Dette svaret kan vi ikke akseptere, til det er konsekvensene for hver enkelt rammet for stor.
I morgen er det en ny dag, ett nytt år. Vi har store forventninger til at det året vi går inn i vil gi alle syke en avbruddsfri inntektssikring fra folketrygden, fra du blir syk og frem til ferdig avklart. Vi har store forventninger til at ny regjering igjennom nytt lovverk vil støtte seg på den kunnskapen som fremmer god helse, menneskelig utvikling og læring. Vi har store forventninger til at vi kan oppleve at Nav blir bedre på Kommunikasjon, får bedre Kapasitet, at vi får inn den Kompetansen som trengs og at nav selv kan begynne å tenke mer Kritisk (de 4 K’er). Menneske må tilbake i sentrum, den praktiserende arbeidslinjen må tones ned, straff og økonomiske sanksjoner må bort.
Vi må også få på plass forskning som kan gi oss svarene på hva som virkelig har skjedd med alle de tusenvis som har mistet sin inntekt, sin AAP. Såpass skylder vi alle disse tusenvis av mennesker som er blitt utsatt for denne slemme og brutale politikken til Erna Solberg.
Om med dette sier vi tusen takk for det gamle året og ønsker alle et riktig godt nytt år.
