AAP-aksjonen mener at karenstiden i Folketrygdloven er brudd på Menneskerettighetene fordi man har eiendomsrett til Folketrygdfondet gjennom pliktige innbetalinger gjennom et langt liv. Rettspraksis foreligger gjennom en dom fra Menneskerettsdomstolen og flere tilsvarende eksempler. Departementet bekrefter at de aldri sjekket forholdet til EMK, Grunnloven eller annet lovverk da endringen ble innført, og så heller ingen grunn til å sjekke da AAP-aksjonen tok opp saken. Men de begrunnet ikke sitt standpunkt, hvilket i utgangspunktet er et klart brudd på forvaltningsloven.
Dette har fått bred omtale i en sak i Fri Fagbevegelse nylig – som tegner opp hele prosessen og hvor saken nå står.
Klarer ikke begrunne sin vurdering
Departementet klarer heller ikke å begrunne sin vurdering på forståelig vis når Fri Fagbevegelse stiller spørsmål:
«Departementet kan ikke se at den omtalte praksisen fra menneskerettighetsdomstolen skulle tilsi at det ikke er adgang til å justere den maksimale perioden for arbeidsavklaringspenger», skriver statssekretær Saida Begum (Høyre) i en epost til bladet.
«Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner gir stater en vid skjønnsmargin knyttet til hvordan sosiale rettigheter skal oppfylles», fortsetter hun.
Skjønnsmessige vurderinger er som kjent effektivt å forfekte når forvaltningen ønsker å gjøre som den vil.
– Vurderte Arbeids- og sosialdepartementet å undersøke om lovendringen kunne være i strid med menneskerettighetene? spør Fri Fagbevegelses journalist.
«Dette ble ikke eksplisitt vurdert», svarer Begum.
Ikke da ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført eller ved senere endringer i ordningen, opplyser hun.
Departementet har altså gjort den samme (manglende) kvalitetssikringen av AAP-saken som i EØS-saken nylig: Ikke vurdert forholdet til annet normgivende lovverk.
Aksjonsleder Thoresen spør seg hvorfor departementet ikke har lært
AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen bemerker til fagbladet at det man her ser, er en forvaltning som gjentar sine feil:
– Igjen ser vi at den kritiske tenkningen som departementet og NAV er blitt kritisert for å ikke ha i EØS-saken, er helt fraværende i denne saken også, sier hun.
Hun slår fast at departementet rett og slett ikke svarer på de spørsmål som blir stilt dem.
AAP-aksjonen har for en tid tilbake fått en jurist med spisskompetanse på Menneskerettigheter og dommer fra EMD til å skrive en juridisk betenkning. Denne ble så sendt inn til departementet med utfyllende spørsmål, men står fortsatt ubesvart. Saken ble omtalt i flere medier – blant annet Dagsavisen.
Jurist Sondre Sandal peker på en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som handler om at medlemmene i folketrygden opparbeider seg rettigheter gjennom sine innbetalinger.
Bryter mot eiendomsretten
– Karenstiden er et inngrep i medlemmenes eiendomsrett til fondet, mener Sandal.
Les hans betenkning i sin helhet her.
Saken er tidligere omtalt av AAP-aksjonen ved flere anledninger.
Utarmes og gir opp av karensåret
Aksjonsgruppen mener holdningen til departementet om at konsekvensene av AAP-endringene må «ses an» ytterligere er direkte uforsvarlige. Det finnes nå tilstrekkelig med erfaringer som sier at syke mennesker ofte blir enda sykere, og dermed enda mindre i stand til å jobbe igjen, når Nav stopper arbeidsavklaringspengene.
«AAP-aksjonsleder Elisabeth Thoresen er hver dag i kontakt med mennesker som blir utarmet økonomisk av «karensåret». Noen gir opp i det som kjennes som «krig med Nav» for å få oppfylt sine rettigheter,» uttaler hun til Fri Fagbevegelse.
AAP-aksjonen mener det ligger en klar mening bak dette. Lovgiverne mener det skal være slik, for å holde utgiftene nede. Det er en villet og slem politikk.
Thoresen fnyser av påstanden om at det «bare er å sende klage:»
Likestillings- og Diskrimineringsombudet ser på AAP-saken
For avslag på arbeidsavklaringspenger er behandlingstiden først 10 uker, så 22 uker, og igjen 22 uker. I tillegg kan du legge på 6 uker, som er klagefristen mellom hvert nytt vedtak. For folk som klager på avslag på søknad om uføretrygd tar det enda lengre tid, skriver FriFagbevegelse.
– Det er ikke unormalt at en klage kan ta over to år før den er ferdig behandlet i Trygderetten, påpeker Thoresen.
Hun peker også på at syke og uføre igjen er havnet bak i køen – som følge av korona-krisen. De opplever forlenget behandlingstid av søknader og henvendelser fordi dagpengesøknader har blitt en stor belastning for NAVs saksbehandlingssystem.
Dette diskriminerer, mener hun. Aksjonen har spilt hele AAP-saken inn til Likestillings- og Diskrimineringsombudet, som har varslet at det på generelt grunnlag arbeides med spørsmål knyttet til om den innebærer forskjellsbehandling og diskriminering av syke personer:
«LDO vurderer om vi skal komme med et innspill til myndighetene om saken», sier seniorrådgiver og jurist Ragnar Lie hos ombudet til FriFagbevegelse.
Foto: Illustrasjonsfoto