NAV har tillagt seg en vane med å ikke betale saksomkostninger når de taper saker mot brukerne. Media har tidligere omtalt saken til Terje Wagenius – og AAP-aksjonen kan nå presentere NAVs svært så haltende argumentasjonsrekke i hans sak.
Av Steinar Folgerø, pensjonist
Saken Terje Wagenius – en gjennomgang
Saken Terje Wagenius handler om et etteroppgjør (en endring) av hans uføretrygd for 2015. Etteroppgjøret bygget imidlertid på feil faktum (feil grunnlag). Wagenius hadde mottatt et sluttvederlag (et engangsbeløp) fra tidligere arbeidsgiver. Og tidligere arbeidsgiver meldte inn sluttvederlaget som ett engangsbeløp. Men Skatteetaten og/eller NAV rotet det til. Av en eller annen grunn ble sluttvederlaget behandlet som lønn, noe som medførte en feilaktig og helt unødvendig endring av uføretrygden. Terje Wagenius var helt uten skyld i at det ble en sak.
Terjes sak omtalt av Dagsavisen kan leses her.
Saken startet med et brev fra NAV Forvaltning Sør-Trøndelag, datert 3. oktober 2016, hvor det heter at NAV har gjort et etteroppgjør av uføretrygd for 2015, og at Wagenius skulle betale tilbake 181.898 kroner. Brevet inneholdt informasjon om hva Wagenius skulle gjøre for å få et nytt etteroppgjør. Terje Wagenius gjorde det han fikk beskjed om.
NAV nektet å ta Wagenius informasjon til etterretning. Så det fulgte da en to år lang kamp mot NAV – med hjelp av advokat – til NAV gjorde vedtak til Wagenius gunst. NAVs saksbehandling var virkelig noe for seg selv. Saken vandret fram og tilbake mellom NAVs avdelinger.
Selv om NAV tapte saken, nektet de å betale saksomkostningene for Wagenius, etter forvaltningslovens bestemmelse. Wagenius måtte da fortsette kampen for sitt rettmessige krav på dekning av saksomkostninger.
Mitt innlegg konsentreres om de skiftende argumentene NAV bruker for å nekte å utbetale saksomkostninger.
Oversikt:
Argument 1: Forhold utenfor NAVs kontroll.
Argument 2: Wagenius korrigerte ikke det opprinnelige skatteoppgjøret for 2015.
Argument 3: Ikke dokumentert at Wagenius hadde kontakt med Skatteetaten i 2016.
Argument 4: Ikke dokumentert at Wagenius hadde fått møte med Skatteetaten i 2016.
Argument 5: Ikke dokumentert hva Wagenius hadde tatt opp med Skatteetaten den 1. desember 2016
3. oktober 2023 har saken vart i 7 år. En helt unødvendig sak som skyldes udugelighet og arroganse hos NAV. Senere også rein prestisje. NAV drives fra skanse til skanse, men nekter hardnakket å oppfylle Wagenius rettmessige krav på dekning av saksomkostninger.
Terjes sak omtalt av Nettavisen kan leses her.
Jeg gjør oppmerksom på at dette innlegget ikke dreier seg om de ansatte på NAV-kontorene. Innlegget dreier seg kun om ledelsen og juristene på bakrommet.
Sluttavtalen mellom Terje Wagenius og tidligere arbeidsgiver
Etter mekling i Nord Østerdal tingrett med tidligere arbeidsgiver Synnøve Finden AS, og ved hjelp av LO, mottar Wagenius et sluttvederlag. I den framforhandlede sluttavtalen heter det bla: «Sluttvederlag tilsvarende 12 måneders lønn. Det foretas vanlig skattetrekk av sluttvederlaget. Sluttvederlaget gir ikke grunnlag for feriepenger eller pensjonsopptjening, … Utbetalingen foretas til Wagenius ordinære lønnskonto.» (Sluttavtale av 8. mai 2015.)
NAV godtok ikke sluttavtalen i begynnelsen av saken fordi NAV ikke forsto ordet “tilsvarende”. Definisjonen blir presentert her: Bokmålsboka, 3 utgave, side 1056: – tilsvare = svare til, være lik. I boka er det et eksempel: «1 cm på kartet tilsvarer 1 km i terrenget.»
Tilsvare betyr således IKKE «det samme som.» På samme måte som 1 cm IKKE er det samme som 1 km, så er sluttvederlaget til Wagenius IKKE det samme som 12 måneders lønn.
Wagenius fikk således et engangsbeløp – en erstatning for tort og svie – som hadde samme verdi som det beløpet Wagenius ville ha mottatt hvis han jobbet i 12 måneder.
Terje Wagenius gjør som han ble bedt om – overleverte dokumentasjonen
(NAV Forvaltning Sør-Trønderlags brev av 3. oktober 2016.) I brevet, nederst på side 4, er det informasjon om hva Wagenius kunne gjøre: «Hvis vi mottar dokumentasjon fra deg som har betydning for etteroppgjøret, vil vi gjøre et nytt etteroppgjør.» Wagenius gjorde som han fikk beskjed om; han leverte relevant dokumentasjon (sluttavtalen) vedlagt en skriftlig klage til NAV Alvdal 21. oktober 2016. Personlig oppmøte. Sluttavtalen (fasiten) var nettopp den dokumentasjonen NAV etterspurte. (Terje Wagenius klage av 21. oktober 2016.)
I NAV Forvaltnings brev heter det videre: «Vi vil også gjøre et nytt etteroppgjør dersom likningen fra Skatteetaten endres og det har betydning for uføretrygden din.» Altså HVIS likningen endres, vil NAV OGSÅ kunne gjøre et nytt etteroppgjør. Det står ikke at Wagenius må gjøre begge deler. Isteden framgår det klart av teksten at det er nok for Wagenius å komme med dokumentasjon. Allikevel møter Terje Wagenius opp på Tynset skattekontor 1. desember 2016. Der fikk han beskjed om at de ikke kunne hjelpe ham. Siden Wagenius hadde levert relevant dokumentasjon (sluttavtalen) innen fristens utløp, skulle det ikke være nødvendig å fortsette å kontakte Skatteetaten, som jo hadde sagt at de ikke kunne hjelpe ham.
Feil i NAVs tabell over Wagenius inntekter og pensjonsgivende inntekt
I ovennevnte brev fra NAV Forvaltning Sør-Trøndelag side 3 er det en tabell over Wagenius inntekter og pensjonsgivende inntekt. Denne tabellen er feil. Her er sluttvederlaget tatt med som inntekt. NAV skriver at de har brukt inntektsopplysninger fra Skatteetaten. Jeg vet ikke hvor feilen oppsto – om Skatteetatens oversending var unøyaktig eller om NAV ikke forsto opplysningene i oversendingen.
(Synnøve Finden AS brev av 13. juli 2022.) I brevet bekrefter den tidligere arbeidsgiveren at sluttvederlaget ikke ble innberettet som 12 måneders lønn. I brevet heter det: «Vi kan bekrefte at utbetalingen ble foretatt i henhold til inngått sluttavtale. Sluttvederlaget ble utbetalt og innberettet som ett beløp i juni 2015 og gav ikke feriepenger eller pensjonsopptjening. Det stemmer altså ikke at beløpet ble innberettet som 12 måneders lønn. Vedlagt dokumentasjon på siste lønnslipp (juni 2015) samt A-melding oppsummering for 2015.»
Den vedlagte dokumentasjonen bekreftet brevets innhold, så det er helt klart at NAVs vedtak om etteroppgjøret var fattet på feil faktum.
NAV feiltolker og imøtegår sluttavtalen
NAVs vedtatte etteroppgjør bygger beviselig på feil faktum. Om feilen oppsto i Skatteetaten eller hos NAV vet jeg ikke. Imidlertid overleverer Wagenius sluttavtalen til NAV før NAV gjør sitt første vedtak i saken. På bakgrunn av sluttavtalen skulle saken således vært avsluttet der og da.
Men NAV tok ikke sluttavtalen til etterretning og gjorde sine vedtak på feil faktum fordi NAV ikke forsto sluttavtalen. Dette er et forhold innenfor NAVs kontroll.
(Brev fra NAV Arbeid og ytelser Trondheim av 23. april 2018.) I brevet beviser NAV at de ikke forsto sluttavtalen ved at de imøtegår innholdet i teksten. Det heter: «Til dette vil NAV Arbeid og ytelser Trondheim bemerke at det ikke stemmer at sluttvederlaget ikke er pensjonsgivende.» Altså mener NAV at sluttvederlaget faktisk er pensjonsgivende. Men det står jo svart på hvitt at sluttvederlaget IKKE er pensjonsgivende. Mener NAV at representantene for Nord Østerdal tingrett og Synnøve Finden AS, samt LOs advokater, ikke visste hva de gjorde?
NAV fortsatte å omtale sluttvederlaget som 12 måneders lønn til tross for Wagenius mange påpekninger om at det dreide seg om et sluttvederlag – et engangsbeløp for tort og svie. Til slutt måtte NAV gi seg. Men NAV nektet å utbetale saksomkostninger.
I det følgende følger den rekken av skiftende argumenter NAV bruker for ikke å utbetale:
Argument 1: Forhold utenfor NAVs kontroll
(Brev fra NAV Klageinstans Midt-Norge av 31. oktober 2018.) I brevet heter det: «I ettertid har vi mottatt opplysninger fra Skatteetaten som fører til endring av virkningstidspunktet for forhøyelse av uføregraden. NAV Klageinstans vurderer at endringen skyldtes forhold utenfor forvaltningens kontroll, og krav om dekning av sakskostnader avslås.»
(Brev fra Arbeids- og velferdsdirektoratet av 18. juni 2019.) Direktoratet stadfestet NAV Klageinstans Midt-Norges vedtak. I brevet heter det: «Endringen i ankeomgangen var foranlediget av at Skatteetaten reduserte beløpet som hadde blitt lignet som skattbar inntekt i 2015. Dette er et forhold utenfor NAVs kontroll.»
Nå er det ikke en eventuell feil i oversendelsen fra Skatteetaten som er årsaken til behovet for dekning av saksomkostninger, men det forhold at NAV ikke forsto sluttavtalen. Dette er et forhold klart innenfor NAVs kontroll. Imidlertid er dette uaktuelt.
(Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren, Dokument nr. 15:1801 (2021-2022).) Da Terje Wagenius sak ble kjent i media tok stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (R) tak i den. Han stilte følgende spørsmål: «Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at personer som blir utsatt for feil i Nav-systemet får dekket sine saksomkostninger selv om feilene kan skyldes en annen offentlig etat?»
I statsråd Marte Mjøs Persens svar heter det: «Dersom et vedtak blir endret til gunst fordi det bygget på uriktige opplysninger fra et annet forvaltningsorgan, vil dette i utgangspunktet utgjøre et forhold innenfor forvaltningens kontroll som gir parten krav på dekning av sine sakskostnader.»
Spørsmålet fra stortingsrepresentanten kan leses her.
Da argumentet om “utenfor NAVs kontroll” ikke lenger var gangbart, måtte NAV komme med et nytt argument for ikke å utbetale saksomkostninger.
Argument 2: Wagenius korrigerte ikke det opprinnelige skatteoppgjøret for 2015
(Brev fra Arbeids- og velferdsdirektoratet av 3. mai 2022.) I brevet heter det: «Arbeids- og velferdsdirektoratet har vært i kontakt med Skatteetaten om saken. Skatteetaten opplyser at den opprinnelige ligningen er basert på den forhåndsutfylte skattemeldingen som inneholdt opplysninger om skattepliktig lønn, innberettet fra din tidligere arbeidsgiver.»
Dette er usant. Tidligere arbeidsgiver sa det motsatte: «Det stemmer altså ikke at beløpet ble innberettet som 12 måneders lønn.»
Det heter også i Direktoratets brev: «Den skattepliktige har selv et ansvar for å korrigere de forhåndsutfylte opplysningene i skattemeldingen dersom de ikke er riktige.»
Videre heter det i Direktoratets brev: «Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer at det opprinnelige skatteoppgjøret for inntektsåret 2015 var riktig utfra opplysningene som da forelå. Endringen til gunst i saken hos Skatteetaten skyldes «partens eget forhold», hvilket utgjør et forhold utenfor forvaltningens kontroll.»
Det virker som om NAV trekker inn skatteoppgjøret 2015 for å skaffe seg et argument for å nekte saksomkostninger. For Terje Wagenius sak dreier seg imidlertid ikke om det opprinnelige skatteoppgjøret for inntektsåret 2015. Saken Terje Wagenius gjelder derimot dekning av saksomkostninger i forbindelse med advokathjelp for å få endret et ETTEROPPGJØR som ble fattet på et feilaktig grunnlag. Og vedtaket ble fattet til tross for at Wagenius gjorde det han fikk beskjed om og overleverte relevant dokumentasjon. En dokumentasjon NAV ikke forsto, og til og med polemiserte mot.
Wagenius måtte på nytt skaffe seg advokat. 14. oktober 2022 sendte Wagenius et krav om gjenopptagelse av saken. Det ble vist til at inntektsopplysningen i den forhåndsutfylte likningen var basert på opplysninger fra arbeidsgiver – ikke fra Wagenius. Det ble også vist til at Wagenius hadde tatt kontakt med skattekontoret på Tynset som opplyste at de ikke kunne endre på noe.
Argument 3: Ikke dokumentert at Wagenius hadde tatt kontakt med Skatteetaten i 2016
(Arbeids og velferdsdirektoratets brev av 4. november 2022.) I brevet heter det: «Anførslene dine om at du tok opp dette med skatteetaten allerede i 2016 slik du har opplyst i den nye begjeringen står i motstrid med mer tidsnære opplysninger og er ikke nærmere dokumentert. Vi vurderer derfor at det ikke er sannsynliggjort.»
(Utskrift av logg av 1. desember 2016 fra Skattekontoret på Tynset oversendt Wagenius via Altinn.) Det heter: «Utifra vårt loggsystem så går det fram at Terje Wagenius var tilstede i skranken ved Tynset skattekontor den 1. desember 2016. Loggen ble opprettet kl 13:14 denne dagen.»
Argument 4: Ikke dokumentert at Wagenius hadde fått møte med Skatteetaten i 2016
(Arbeids- og velferdsdirektoratets brev av 13. mars 2023.) I brevet heter det: «Skattekontoret har kun bekreftet at du var tilstede i skranken. De har ikke gitt noen bekreftelse på at du hadde avtalt time med de og innholdet i samtalen. Det må videre legges til grunn at dersom du ga opplysninger om et ønske om å endre skattefastsettingen, så ville dette blitt notert ned og saken behandlet som en sak om endring uten klage. De eneste opplysningene om hva som skal ha funnet sted er opplysninger du har gitt i 2022. Disse kan ikke få noen avgjørende betydning all den tid de ikke er støttet opp av mer tidsnære opplysninger.»
Wagenius måtte igjen ta kontakt med skattekontoret på Tynset.
(E-post av 23. mars 2023 fra Tynset skattekontor.) I notatet heter det: «Ringte s/y på ettermiddagen 01.12.2016 og informerte om at vi ikke kan gjøre noe med saken da det ser ut til å være riktig innberettet.»
Argument 5: Ikke dokumentert hva Wagenius hadde tatt opp med Skatteetaten 1. desember 2016
(Arbeids- og velferdsdirektoratet brev av 21. juli 2023.) I brevet heter det: «Vi er derfor uenig med deg i at notatene fra skattekontoret er tilstrekkelig til at man fullt ut forstår hva din henvendelse gjaldt, og at endringen derfor skyldes forhold innenfor forvaltningens kontroll.»
Dette er utrolig. Er det så vanskelig å forstå hva Wagenius ville ta opp med Skatteetaten? Hva er sannsynlighetsovervekten for at Wagenius faktisk tok opp saken sin, som var å få stoppet et etteroppgjør som bygget på feil faktum? Og det etter at Wagenius mottok et brev fra NAV Forvaltning med varsel om et mulig etteroppgjør som ville medføre at han måtte tilbakebetale 181.898 kroner på bakgrunn av et mulig vedtak som bygger på et feilaktig faktum?
Videre heter det i brevet: «Etter dette konkluderer vi med at det fremdeles ikke er sannsynliggjort at det foreligger noen feil ved saksbehandlingen hos NAV eller hos skatteetaten.»
Maken til frekkhet! Det er jo bevist at det er gjort feil i Skatteetaten og/eller hos NAV. Brevet fra tidligere arbeidsgiver beviser dette. Der heter det at det ikke stemmer at beløpet ble innberettet som 12 måneders lønn. Påstanden om 12 måneders lønn er funnet på av Skatteetaten eller av NAV.
Og det er derfor klart innenfor forvaltningens kontroll.
Sluttord
Dette er en trist og en håpløs sak. At et offentlig organ i Norge kan oppføre seg slik overfor en som er syk. At det sløses med offentlige og private ressurser på en sak som aldri skulle vært noen sak. At NAV viser sin udugelighet ved å polemisere mot et framforhandlet vedtak i Nord Østerdal tingrett. At NAV fortsetter å påstå noe som rent faktisk er motbevist. Og at to forskjellige avdelinger i NAV kommer med ulik informasjon – den ene ved sakens begynnelse, den andre 5 1⁄2 år senere i saksbehandlingsløpet. Det siste betyr jo at vanlige folk ikke kan stole på den informasjonen som kommer fra offentlig forvaltning.
