Media har informert om at trygdeadvokater melder at det har blitt vanskeligere for NAV-klienter å få dekket sine berettigede krav om saksomkostninger når de vinner over NAV. De første sakene ble meldt i 2015.
Av pensjonist Steinar Folgerø
Hva skjedde i 2015? I NAV-sammenheng skjedde mye, men her skal jeg bare ta opp to hendelser:
- Den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) som innebærer at alle offentlige virksomheter årlig må kutte sine budsjett med 0,5% (ostehøvelkutt), innføres fra og med budsjettåret 2015.
- De første sakene om vanskeligheter med å få dekket saksomkostninger meldes.
Er det en tilfeldighet at disse to hendelsene kom på samme tid, eller er det en sammenheng? Det er viktig å få avklart om det er sammenheng mellom NAVs nye praksis fra 2015 og innføringen av ostehøvelkuttet samme år.
Les også: NAVs bruk av “kontrollunntaket” er ute av kontroll
Les også: Sivilombudet uttaler seg om avslag på saksomkostninger
Er det slik at NAVs nye praksis er en skjult saldering av ABE-reformen, slik at det er NAVs klienter som betaler for NAVs 0,5% kutt? Eller er det slik at NAV kutter 0,5% i organisasjonen og samtidig sparer masse penger på sin nye praksis? Uansett er det NAVs klienter, som ikke får dekket sine rettmessige krav om saksomkostninger når de vinner over NAV, som betaler prisen for den nye praksisen
Når det gjelder ABE-reformen og NAV, så førte ikke dette til hverken avbyråkratisering eller effektivisering. Tvert imot, NAV framstår som et skrekkeksempel på et stivnet byråkrati.
Les også: Les også: – Ny NAV-praksis skremmer folk fra å kreve sin rett
Året 2017
NAV forsøkte også å få endret praksis i 2017. NAV nektet å betale saksomkostninger til NAV-klienter som fikk advokathjelp gjennom sine fagforeninger. Det førte til en rettsak mellom et LO-medlem og NAV/staten. Saken gikk til høyesterett. Regjeringsadvokaten førte saken for staten, og siden regjeringsadvokaten tilhører statsministerens kontor, må tidligere statsminister Erna Solberg ha vært med på NAVs forsøk på å få endret praksis.
NAV/staten/regjeringen Erna Solberg tapte i Høyesterett i 2020.
Les også: Skriftlig spørsmål fra Mimir Kristjánsson til arbeids- og inkluderingsministeren
Året 2019
Flertallet i forvaltningslovutvalget foreslår at dekning av saksomkostninger ikke lenger skal tilkjennes under forvaltningsloven.
Slik jeg forstår det, er nåværende stortingsflertall ikke enig med forvaltningslovutvalgets flertall.
Stormløpet mot NAV-klientene når det gjelder dekning av saksomkostninger når NAV taper saker
Jeg synes det er trist at sterke krefter har et stormløp mot NAV-klientenes rettmessige krav på dekning av saksomkostninger:
– 2015: NAV innfører en ny praksis som gjør det vanskeligere for NAV-klienter å få dekket saksomkostninger når NAV taper saker.
– 2017: NAV/staten ved regjeringa Erna Solberg forsøker å få innført en praksis hvor NAV-klienter ikke får dekket saksomkostninger hvis de hadde fått hjelp av fagforeningens advokater. NAV/staten/regjeringa Solberg tapte i Høyesterett i 2020.
– 8. oktober 2019 legges en NOU om ny forvaltningslov fram. Flertallet i utvalget foreslår at det ikke skal tilkjennes dekning av saksomkostninger under forvaltningsloven.
Les også: Terje sitter igjen med enorm regning etter at NAV tok feil
Hva vil skje i 2025?
Hva vil skje i 2025 i forholdet mellom NAV og NAVs klienter med et nytt stortingsflertall?
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen): I en politisk duell med statsminister Jonas Gahr Støre sa tidligere statsminister Erna Solberg at hun hun ville gjeninnføre ABE-reformen hvis hun kom til makten.
Flertallsinnstillingen i forvaltningslovutvalget om at dekning av saksomkostninger ikke lenger skulle tilkjennes under forvaltningsloven:
Vil et nytt stortingsflertall innføre flertallets forslag?
Les også: Nav nektet først å gjøre opp for seg, men snudde etter at advokater og journalister begynte å grave
