Last updated on 5. februar 2020
Gode venner må forsørge henne når fellesskapet svikter. En syk alenemor i midten av førtiårene har ikke fått en krone å leve av fra NAV det siste året. Hun har selv jobbet i NAV og innen attføring, og kjenner godt til systemet, men da sykdommen innhentet henne gikk alt galt. De ordningene som skulle ta vare på henne og barna da hun ble syk fungerer ikke.
Tobarnsmoren fra Hordaland forteller at prosessene rundt henne har forsterket symptomene på angst og depresjon. Hun har PTSD, myalgi, kronisk hodepine, migrene og syns- og hørselstap. På grunn av diagnosene strever hun med konsentrasjon og hukommelse. I tillegg er hun operert i arm og skulder etter en ulykke i fjor. Siste kontroll viser fortsatt nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent og trolig blir det ny operasjon.
«OVERSÅ» ALLE MEDISINSKE OPPLYSNINGER
– Det gikk nesten seks måneder før søknaden min om AAP ble behandlet. Jeg fikk avslag. Saksbehandler «overså» alle medisinske opplysninger fra fire ulike leger og en psykolog, og mente at jeg hadde god utdanning og masse jobberfaring innen yrker som var aktuelle for meg. Derfor fikk jeg også avslag på bistand til gradvis å komme tilbake i jobb etter 18 måneder utenfor arbeidslivet. Ifølge lege og psykolog var jeg hundre prosent arbeidsufør. Til tross for dette ble jeg bedt om å søke dagpenger og selv vurdere hvor mye jeg klarte å jobbe, forteller kvinnen.
Tobarnsmoren, som ikke ønsker å fremstå som noe offer, sier at det er umulig med gradvis opptrapping hos ny arbeidsgiver. De søker en viss stillingsprosent etter behov og vil ikke kunne tilrettelegge over tid.
BLIR IKKE TRODD
– Hovedproblemet mitt med NAV er antagelig at jeg fremstår som mer oppegående og velfungerende enn det jeg er. Dermed blir jeg ikke trodd, og det hjelper ikke hva legene sier. Jeg har grått på telefon med saksbehandler flere ganger og fortalt om årsak og bakgrunn for alt. Dette er detaljert informasjon hun egentlig ikke har krav på eller som burde være unødvendig i dele, sier kvinnen.
Tobarnsmoren forteller at da hun var sykemeldt ba hun gjentatte ganger om dialogmøte. Saksbehandler syns ikke det var nødvendig. Etter å ha vært sykemeldt i nesten åtte måneder kontaktet hun saksbehandler på nytt og ba om et møte mellom arbeidsgiver, NAV og henne selv. Møtet ble til slutt avholdt, men så skjedde det ikke noe mer. To måneder senere opphørte sykepengene. Sykefraværsoppfølgingen var åpenbart mangelfull. Ingen pekte på veien videre.
– Jeg tok ut separasjon og flyttet ut av felles bolig med to barn samme måned som jeg nådde makstiden på sykepengene. Jeg drev et selskap med min eksmann og han tok dette som en del av oppgjøret. Jeg verken kunne eller ville tilbake i jobb der, og jeg har hatt hundre prosent omsorg for begge barna siden bruddet, sier hun.
ALT GIKK GALT
Den ressurssterke kvinnen søkte om AAP, bidragsfastsettelse og bidragsforskudd samtidig som hun flyttet ut. Alt gikk galt. Eksmannen nektet å skrive under på separasjonspapirene og på flyttemelding for barna til skattekontoret. Selv med dokumentert leiekontrakt og meklingsattest fikk hun avslag på bidragsforskudd og dobbel barnetrygd i nesten fem måneder.
– Da maste jeg så mye på folkeregisteret at de gikk med på omvendt dokumentasjonsplikt – altså at han måtte dokumentere at vi bodde sammen, ikke omvendt. Det kunne han jo ikke. Dermed fikk jeg separasjon til slutt, fem måneder for seint, forteller hun.
Kvinnen sier at hun kontaktet sosialkontoret i påvente av en avgjørelse på søknaden om AAP. Hun fikk imidlertid avslag på søknaden om økonomisk sosialhjelp. Begrunnelsen var at hun hadde formue: felles bolig og en bil. Begge deler var det eksmannen som disponerte, og ingenting av dette kunne omgjøres til mat eller penger, men det brydde ikke sosialkontoret seg om.
FIKK FIKTIV INNTEKT PÅ 500.000 KR
– Jeg måtte gå til advokat for å kreve min andel av boet. Nå 11 måneder senere har han klart å trenere alt ut så lenge at vi kun har hatt ett meklingsmøte. Blir det offentlig skifte vil det ta minst seks måneder til, sier kvinnen fortvilet. Mulighetene til å få orden på økonomien ligger altså svært langt frem i tid, sier hun.
Også søknaden om bidragsfastsettelse tok svært lang tid å behandle – 6 måneder. NAV ventet på vedtaket om AAP for å betegne inntekten hennes. Hun fikk varsel om skjønnsfastsettelse av inntekten da de manglet dokumentasjon på hvorfor hun ikke jobbet.
– Da sendte jeg inn alle medisinske opplysninger. Der bekrefter behandlerne mine at jeg for tiden er hundre prosent ufør, men igjen valgte de å tilsidesette all medisinsk dokumentasjon. I vedtaket hevder de at jeg ikke benytter den arbeidsevnen de mener jeg har, og dermed la de inn en fiktiv inntekt på meg på 500.000 kroner. Jeg kan klage hvis jeg får AAP som er lavere enn dette, men det vil ta mellom ni og tolv måneder å behandle, sier hun oppgitt.
BIDRAGSGJELDEN ØKER – JEG ER LIKE BLAKK
Kvinnen forteller at mannen fortsatt ikke betaler bidrag. Hos NAV innkreving har hun fått beskjed om at de tidligst vil starte tvangsinnkreving til jul, og da kun for det løpende bidraget. Bidragsgjelden vil ta enda lengre tid.
– Det vil si at jeg først kan forvente bidrag ett år etter at jeg søkte. Det vil ta år før alt blir oppgjort så lenge han ikke samarbeider. Det å forsørge barna kommer i siste rekke. Også her taper vi, sier hun.
Nå har kvinnen klaget på AAP-avslaget. Det er forventet at det vil foreligge en avgjørelse i november. Da har det gått et helt år uten inntekt eller ytelser fra NAV inn på kontoen hennes som hun har kunnet leve av.
– Det er gode venner som har betalt depositum på leilighet, advokat, behandling hos psykolog og egenandel på sykehus. Uten dem hadde vi ikke hatt noe sted å bo eller grunnleggende ting som mat og drikke, sier hun.
Nå setter hun sin lit til at hun får medhold i klagen. Alternativet orker hun ikke å tenke på.
Foto: Illustrasjonsfoto
Dette er en del av en artikkelserie hvor AAP-aksjonen trekker frem historier fra virkeligheten om syke mennesker som kommer i klem i NAV-systemet, og hvor samfunnets velferdsordninger ikke fungerer slik de burde. Formålet med artiklene er å sette et kritisk søkelys både på lovverket og hvordan det praktiseres. Har du en historie du vil dele? Skriv til minhistorie@aap-aksjonen.no.
