— Karensåret for arbeidsavklaringspenger (AAP) gir resignasjon og høyt lidelsestrykk på grunn sterke følelser av angst, skyld og skam, forakt og selvforakt, sorg og maktesløst sinne. Helsen blir vesentlig dårligere og avstanden til arbeidslivet øker.
Dette er konklusjonen i Lajla Bergets masteroppgave som nylig er godkjent ved Høgskulen på Vestlandet.
Lajla Bergets forskningsprosjekt har tatt for seg hvilken effekt 52 ukers karenstid fra AAP har på enkeltmennesker. Hun har dybdeintervjuet åtte kvinner som har det til felles at de har omfattende helseutfordringer, og at de ble rammet av karensordningen for AAP i folketrygdloven.
Berget har i sin forskning tatt utgangspunkt i AAP-aksjonens undersøkelse fra 2019 «Hjelpen som forsvant», som blant annet dokumenterer at ni av ti som har mistet arbeidsavklaringspengene etter 1. januar 2018 sier at de i stor grad eller i svært stor grad, er blitt sykere av den økonomiske usikkerheten og prosessen med NAV, at åtte av ti som mistet AAP sier at perioden med den midlertidige ytelsen i liten eller svært liten grad har forbedret mulighetene for å komme i arbeid, og at fire av ti sier de har store eller svært store økonomiske problemer som følge av at de mistet AAP. Det er ingenting som tyder på at situasjonen er bedre i dag.
Lajla Bergets dybdeintervjuer bekrefter at helsen blir vesentlig dårligere av at de syke kvinnenes liv blir satt «på pause» i karensåret, og at avstanden til arbeidslivet øker. Karensperioden har ført til et «dobbelt utenforskap» der informantene er ekskludert både fra arbeidslivet og folketrygden, er hennes konklusjon.
Lajla Berget (47) fra Haugesund er utdannet sosionom, og jobber til daglig som jobbspesialist i NAV. Hun har jobbet med mennesker hele sitt liv. Det er gjennom masterprogrammet i studiet Organisasjon og ledelse i offentlig sektor hun har fått anledning til å forske i dybden på konsekvensene av karensåret. Arbeidet hennes viser at karensåret ikke bare gir dårligere helse, men også at informantene har utviklet stor mistillit til NAV, selv om de kan ha en god relasjon til sin lokale NAV-veileder og sitt lokale NAV-kontor.
Den erfarne NAV-medarbeideren på peker også at AAP-aksjonen har hatt en viktig funksjon i informantenes liv gjennom å bidra til å øke evnen til selvmedfølelse og derigjennom fungere som en buffer mot selvkritikk og skam. Det ser ut som at det digitale fellesskapet AAP-aksjonen tilbyr gjør det litt lettere å komme seg igjennom den 52 uker lange karensperioden.
Samtlige informanter er etter karensperioden tilbake på en helserelatert ytelse, enten nytt vedtak om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
— Det er viktig at vi får bekreftet, også empirisk, de svært alvorlige konsekvensene av karensåret, slik vi har advart om i mange år. Dette er en politikk som virker stikk motsatt av det regjeringen hevdet da de innførte denne ordningen, og som de fortsetter å påstå, sier AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen.
Les mer: Masteroppgave: Hvilken effekt kan 52 uker karenstid fra app ordningen ha på enkeltindividet
