Last updated on 2. juli 2019
Like viktig som vurderingene og saksbehandlingen til Nav, er det at fastlegene gjør jobben sin på dette området, skriver Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin i Dagensmedisin.
Regjeringens innskrenkning av reglene for å få arbeidsavklaringspenger (AAP), har ført til heftig debatt de siste ukene. Jeg erfarer konsekvensene av endringene hver uke på kontoret, spesielt i arbeidet med litt tilårskomne personer som på grunn av sammensatte vansker og lidelser strever med å holde seg i arbeid.
Retningslinjene er endret. Det skal ikke lenger være mulig å gå på arbeidsavklaringspenger år etter år dersom det egentlig er små utsikter til å kunne komme seg i arbeid. Ved første øyekast ser det greit ut; det er ingen mening i at mennesker skal bli gående på arbeidsavklaringspenger år ut og år inn, uten at noe skjer. Selvfølgelig ikke.
Men dette går også utover syke mennesker. Nye retningslinjer hever terskelen for å få arbeidsavklaringspenger og de korter inn tida for å kunne få ytelsene. Noen langtidssyke blir dermed henvist til å søke sosialstønad. Det har aldri vært meningen med folketrygdloven, skriver Gisle Roksund.
