Last updated on 5. mars 2025
UDI henviser til at Arbeidsavklaringspenger som ytelse “ikke er nevnt” i UDI´s regelverk som er relevant for saksbehandlingen av saken. Den er dermed ikke gyldig som sikring av fremtidig inntekt.
De to møttes i 2017, og giftet seg i 2023. Søknaden ble sendt på høsten samme år – og de to har bodd sammen i Norge siden da. Mannen har forsørget dem begge med sin AAP-inntekt, og det har gått greit, sier han.
– Under tiden hun har vært her har hun også fått endel venner, og et vennepar av oss har flere bedrifter. De tilbød henne en 100% fast stilling så fort oppholdstilatelse var i orden, sier mannen.
Han forteller at kona måtte reise tilbake til hjemlandet en periode grunnet alvorlig og terminal sykdom i nærmeste familie.
AAP-aksjonen har tidligere skrevet om hvordan banker og finansinstitusjoner diskriminerer syke som er avhengig av sykdomsytelsen AAP. Den har som forutsetning at personen har helseproblemer slik at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten – og diskrimineringsgrunnlaget bankene gjør seg skyld i, er dermed at arbeidsevnen er nedsatt.
Dette kan blant annet leses om her
I utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd står det blant annet at kravet til framtidig inntekt også kan sikres av andre enn referansepersonen (ektemannen) «dersom søkeren er i lovlig arbeid i riket». Altså kona. Da skal også hennes inntekt medregnes for å oppnå inntektskravet.
I denne saken er det slik at kona kun har et tilbud om fast jobb med en inntekt på 450.000 – men forutsetningen for å få jobben er at midlertidig oppholdstillatelse er innvilget. Dette har UDI sett klart bort fra.
Ekteparet havner dermed mellom barken og veden.
AAP er «ikke nevnt» i UDIs lovverk
UDI skriver også at Arbeidsavklaringspenger (AAP) «ikke er nevnt i lovverket» knyttet til det saken dreier seg om – altså utlendingsforskriften. Enda det er en sykepengeytelse som er i forlengelse av ordinære sykepenger, og det har vært slik siden 2010.
Spørsmålet her er om lovgiver har glemt å vurdere denne helt sentrale, økonomiske ytelsen i vårt velferdssystem.
UDI skriver:
«Referansepersonen mottar ytelser som ikke kan brukes til å dekke kravet til fremtidig inntekt. Årsaken er at referansepersonen får utbetalt arbeidsavklaringspenger på bakgrunn av vedtak 13.09.2024 fra NAV etter folketrygdloven § 11-5.
Hvilke ytelser etter folketrygdloven som kan regnes som midler som kan oppfylle kravet til fremtidig inntekt, fremgår av utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav b.
Oppregningen her er uttømmende. Den typen ytelse som referansepersonen mottar er ikke nevnt i utlendingsforskriften § 10-8 første ledd. Ytelsen kan derfor ikke regnes som en type midler som kan oppfylle kravet til fremtidig inntekt.
Søknaden avslås på dette grunnlaget.
UDI har bemerket seg at det er vedlagt et jobbtilbud av 03.09.2024 til søker. Denne potensielle inntekten kan i denne konkrete situasjonen ikke danne grunnlag for å oppfylle kravet til fremtidig inntekt. Vi viser til at referansepersonen for tiden mottar arbeidsavklaringspenger.»
Svangerskapspenger og foreldrepenger er «gyldig» – men ikke AAP
Ytelsene UDI sikter til i utlendingslovens paragraf som handler om å tilfredsstille kravet til fremtidig inntekt, er disse:
– Sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uføretrygd eller alderspensjon etter folketrygdloven.
Svangerskapspenger og foreldrepenger er også høyst midlertidige ytelser, men de er inkludert. De er fødselsrelaterte og vil dermed utgjøre en diskriminering hvis de ikke regnes med.
Spørsmålet er da også om lovgiver har lagt grunnlaget for en diskriminerende praksis dersom en sykdomsytelse som AAP, som har krav til minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne, ikke er «gyldig.»
Ifølge Likestillingslovens formålsbestemmelse, gjelder den på alle områder av samfunnet – inkludert i statens egen saksbehandling.
UDI har heller ikke vurdert andre forhold som kan tale for at søknaden innvilges “da det er andre krav som ikke er oppfylt” – underforstått: kravet til inntekt i fremtiden hos referansepersonen (ektemannen). Slike forhold er blant annet sterke menneskelige hensyn eller spesiell tilknytning til riket.
