Retts- og forvaltningspraksis er at disse bestemmelsene praktiseres svært strengt, noen ganger så strengt at det grenser til det absurde. Det er tallrike eksempler på syke som blir kvernet igjennom det ene arbeidsrettede tiltaket etter det andre. Ressursbruken i denne bransjen er enorm, og her er det mange private selskaper som gjør god butikk.
Av Rolf Erik Johansen
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret. Dette er kravene til uføretrygd i folketrygdlovens § 12-5.
Du må altså ha gjennomgått både hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Hvis noe av dette mangler, eller ikke er gjort i tilstrekkelig grad, oppfyller du ikke vilkårene for trygd. Dette er den vanligste årsaken til avslag på uføretrygd.
Grenser til det absurde
Retts- og forvaltningspraksis er at disse bestemmelsene praktiseres svært strengt, noen ganger så strengt at det grenser til det absurde. Det er tallrike eksempler på syke som blir kvernet igjennom det ene arbeidsrettede tiltaket etter det andre. Ressursbruken i denne bransjen er enorm, og her er det mange private selskaper som gjør god butikk. Det er ikke uvanlig med 5-10 ulike tiltak, og ofte blir den medisinske dokumentasjonen for gammel, slik at også den må innhentes på nytt.
Når det gjelder behandling må denne være uttømmende forsøkt. På grunn av dette vil Nav ofte peke på diagnosene, en etter en (hvis du har flere) og de finner alltid en eller annen ting som ikke er forsøkt. Det gjør de selv om hoveddiagnosen uansett er der, og gjør deg helt ufør. I noen tilfeller krever Nav omstridt behandling og behandling med dårlige prognoser for bedring, f.eks. slankeoperasjoner og Lightning Process. Det er heller ikke uvanlig at Nav krever behandling som er utilgjengelig eller ikke finnes fordi helsevesenet ikke anser den som medisinsk hensiktsmessig, nødvendig eller forsvarlig. Slik blir syke mennesker gående i evigvarende kø, med livet på vent uten økonomisk trygghet.
Sykdomsforsterkende
ME-syke, folk med multidiagnoser eller diffuse helseplager har særlige problemer med å få innvilget uføretrygd. Fastlegekrisa og kapasitetsproblemene i psykisk helsevern er eksempler på systemutfordringer som vanskeliggjør veien til uføretrygd i stor grad. Det er frustrerende, sykdomsforsterkende og gir omfattende menneskelige lidelser for den som strever med uhelse.
Altfor mange opplever Nav som en endeløs og invalidiserende avklaringskarusell. Tivoliet stenger aldri. Dette er en viktig medvirkende årsak til at avklaring på vei til arbeid eller trygd ofte tar lang tid, for uføre i gjennomsnitt 7,5 år. Det er eksempler på både 15 og 20 år. Dette er samfunnsøkonomisk galematias.
Det er dessverre slik at selv om du og dine behandlere anser deg som ferdig utredet, og konkludert med hundre prosent ufør, betyr ikke det nødvendigvis at Nav lokalt mener det samme. Nav overprøver legeerklæringer og helsevesenets vurderinger i stort omfang, og det er saksbehandlere uten helsefaglig kompetanse som gjør disse vurderingene.
Rykk tilbake til start
Om Nav lokalt skulle konkludere med at du er ferdig, og åpne for å søke uføretrygd, har du heller ikke da noen garanti for at du er i mål. Da skal nemlig forvaltningsenheten ta stilling til søknaden, og i to av ti tilfeller blir det avslag. Nav er ikke nødvendigvis enig med Nav. Da blir det som i Ludo, rykk tilbake til start. Syke opplever dette som meningsløst.
Selv om det gjøres mye godt arbeid i Nav forteller brukere om veldig mange dårlige møter mellom etaten og den syke. Tiden er overmoden for en fullstendig og kritisk gjennomgang av både regelverket, arbeidsmetodene og den etaten som forvalter velferdsordningene våre.
