Last updated on 9. november 2022
Tidligere dommer og leder av EFTA-domstolen, den sveitsiske professoren og juristen Carl Baudenbacher (bildet) er sterkt kritisk til hvordan norske myndigheter har opptrådt i forbindelse med NAV-skandalen.
Baudenbacher påpeker i et debattinnlegg i Rett24 at NAV helt siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 systematisk har brutt rettighetene til nordmenn og EØS-borgere. De har ikke vært i god tro, i hvert fall ikke etter at EFTA-domstolen den 20. mars 2013 erklærte at den praksisen som var fulgt i den såkalte Jonsson-saken var ulovlig (E-3/12 Jansson).
STATEN BETALTE UTGIFTENE
— Til tross for dette fortsatte den ulovlige praksisen. Staten var under saken representert av statsadvokaten. I stedet for å endre den ulovlige praksisen, betalte den norske administrasjonen utgiftene til Jonsson (svensk migrant). Dette resulterte i at han ikke lenger kunne saksøke staten. Samtidig fortsatte den ulovlige praksisen, skriver han.
Baudenbacher trekker også fram Tolley-saken som ble pådømt den 1. februar 2017 i EU-domstolen (ECJ) – (sak C-430/15 Tolley). Da avgjorde ECJ at en lignende ordning i England var uforenlig med EUs lovverk. Den relevante EU-loven er substansielt identisk med EØS-loven. Utfallet i ECJ måtte derfor tas i hensyn til i forhold til EØS-lovens regler om homogenitet, fremholder Baudenbacher.
LITE MED VIRKELIGHETEN Å GJØRE
— Den norske statsadvokaten var tilstede under Tolley-saken og var derfor klar over hendelsen og rettstilstanden. Likevel endret ikke Norge praksisen, påpeker han.
Baudenbacher minner om at en rapport datert 4. august 2020 fastslo at NAVs feiltolkning av loven gikk helt tilbake til 1994, men at ingen kunne klandres. Rapporten konkluderer med at feilen kunne skje på grunn av ren uvitenhet på et komplekst område blant autoriteter og rettsinstanser. Det er Baudenbacher ikke enig i.
OPPFORDRET TIL Å NEKTE
— Dette hadde lite med virkeligheten å gjøre. Sannheten er at innflytelsesrike kretser, særlig ved UiO og hos statsadvokaten, hadde gjort alt mulig fra begynnelsen for å diskreditere EØS, EFTAs Overvåkningsorgan og EFTA-retten. De norske rettsinstansene ble systematisk bedt om å avstå fra å henvise saker til EFTA-retten, og hvis de henviste og utfallet ikke passet statsadvokaten, ble norske domstoler oppfordret til å nekte å følge EFTA-retten, skriver Baudenbacher.
Statsvitere ved UiO avslørte at Regjeringen gjorde alt mulig for å hindre ytterligere referanser til EFTA-retten etter avgjørelsen i Jonsson-saken i 2013, som var negativ for Norge. NAV erkjente at EØS-avtalen var brutt, men mente at Norge trengte mest mulig kontroll over saker slik at politikken ble endret minst mulig, fremholder han.
— Nasjonal praksis i arbeids- og sosialrett som begrenser grunnleggende friheter og rettigheter vil det ikke lenger bli lett å få aksept for, fastslår jussprofessor Carl Baudenbacher.
— STERKT KRITIKKVERDIG
— Det spillet som norske myndigheter satte opp i forhold til dette, med statsadvokatens kontor, noen jurister ved UiO og regjeringen i viktige nøkkelroller, innebar er sterk uvilje til å rette seg etter rettsavgjørelser i EU. Dermed kunne overgrepene mot norske innbyggere fortsette. Det er sterkt kritikkverdig, og dette må få konsekvenser for de som var en del av dette. sier aksjonsleder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.
Hun er ikke imponert over myndighetenes vilje til å legge kortene på bordet når det gjelder det som har foregått, eller til å ta det økonomiske ansvaret for den urett som er gjort ovenfor et stort antall ofre. Hun mener det som skjedde bar preg av å være taskenspilleri.
BARE EN FLOSKEL
— Den tidligere dommeren og lederen av EFTA-domstolen henger bjella på katten, og avslører at det her foreligger en statsarroganse som savner sidestykke. Verken statsadvokaten, regjeringen eller NAV var villige til å rette seg etter rettsavgjørelsene. Det at man ville snu hver stein, var også bare en floskel. Det er det motsatte som skjer. Ingen er villig vil ta ansvar for norgeshistoriens største rettsskandale, og til å rette opp den urett som er begått ved å gi oppreisning for den betydelige ikke-økonomiske skade ofrene er påført , sier Elisabeth Thoresen.
Hun mener at dette er et system som er mest opptatt av å beskytte seg selv.
— Den politiske uviljen til å offentliggjøre den interdepartementale rapporten fra 2014 om eksport av trygdeytelser viser dette veldig tydelig, sier hun.
Les også:
“Trygdeskandalens etterspill – en tredimensjonal tragedie” av jussprofessorene Christoffer Conrad Eriksen og Ingunn Ikdahl, UiO
Edit 09.11.2022 kl 05:00:
VG skriver tirsdag kveld at allerede fem år før Nav-skandalen sprakk, slo en intern utredning i regjeringen fast at Norges praksis med å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet var i strid med EØS-avtalen. Den har vært holdt hemmelig gjennom hele oppvasken etter at Nav-skandalen sprakk i 2019. Stortingets kontrollkomité ble også nektet innsyn i rapporten da Stortinget behandlet Nav-saken høsten 2020. Avisa opplyser at utredningen ble bestilt av to statsråder: Robert Eriksson (Frp) og Vidar Helgesen (H). Oppdraget ble gitt internt til folk fra embetsverket i Arbeidsdepartementet og fire andre departementer, med bistand fra to advokater hos Regjeringsadvokaten.
Les mer: Hemmelig rapport fra 2014: Eksportforbud av trygd var ulovlig
