Epostene viser en gjennomgående uvilje til å gi innsyn, Nav-ansatte som oppfordrer hverandre til å ignorere lovverk og skjule feil, og ved flere tilfeller en ufordelaktig omtale av mannen knyttet til at han ba om innsyn og svar.
Han ble også gjenstand for bakgrunnsundersøkelser og «googling», og stemplet som en sikkerhetstrussel da han foreslo å sette seg i resepsjonen hos direktoratet med en bok fram til han fikk svar, om nødvendig hele dagen. Dette utløste at mannen ble stygt omtalt i eposter som involverte toppledelsen, og helt oppe på den daværende direktørens bord.
AAP-aksjonen har fått innsyn i epostene, og mener dette kan være av interesse for våre gruppemedlemmer, siden flere opplever at saken deres treneres og at de får dårlige eller uklare svar fra Nav. Mange medlemmer stiller spørsmål ved nettopp dette med holdninger til brukere fra Nav-ansatte.
Vil ikke svare på konkrete spørsmål
Vi har derfor konfrontert både Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og direktoratet (Nav) gjennom mange konkrete spørsmål knyttet til det man kan lese av epostene. AAP-aksjonen publiserer også et utvalg av epostene i denne saken i en lenke nedenfor, og kan publisere ytterligere et utvalg i eventuelle oppfølgingssaker.
Saken fortsetter nedenunder.
Nav svarer ikke konkret på disse spørsmålene fra AAP-aksjonen, men understreker at de mener det er av stor viktighet at brukerne møtes med respekt. AID unngår å svare på gjentatte spørsmål om de/politisk ledelse kjente til noe av dette, eller når, hvilke tiltak som er satt inn, og hvordan man som ansvarlig departement ville ta grep.
AAP-aksjonen vil legge inn eventuelle flere svar fra Nav som vil komme i saken, ut over det som allerede er svart opp. Vi refererer Navs svarbrev i sin helhet i denne saken.
AAP-aksjonen er kjent med at minst 14 AID-ansatte, hovedsakelig toppledere og høyeste embetsleder, lenge har kjent til brorparten av epostene som omtales her.
I en av epostene knyttet til direktoratet (Nav) fremgår det blant annet hvordan henvendelser skal følges opp, men man kan så lese at dette hele 6 måneder senere ikke er gjort. I andre eposter vises det til brev som har blitt liggende i hyller, frister som er brutt, henvendelser som ikke er besvart i det hele tatt og at svar som sendes ut til bruker inneholder feil uten at dette senere rettes opp.
«Unntakshjemler for å slippe å gi ham innsyn i det?»
I en av epostene kommuniseres det at det aktivt søkes etter grunnlag for å unnta dokumenter fra innsyn – fremfor at Nav etterlever loven slik den skal: at innsyn er hovedregelen og unntak må ha klar lovhjemmel, samt at argumentene mot innsyn må ha vesentlig og etterprøvbar tyngde:
«Kanskje du kan høre med en jurist om vi har noen unntakshjemler for å slippe å gi ham innsyn i det?»
«(noen eposter er) litt informelle i tonen og egner seg ikke så godt å gi innsyn i. Dette har jeg ikke journalført.»
AAP-aksjonen har spurt Nav om disse holdningene er felles for Nav som helhet, og om Nav mener dette er i tråd med brukeres og andres reelle rett til innsyn slik det er regulert i loven. Nav hevder å forholde seg korrekt til lovverk og praksis rundt innsyn.
Ville ikke respektere fritak fra taushetsplikten
En årsak til at Nav har avvist å svare på våre konkrete spørsmål, er krav om at Nav må fritas for taushetsplikten for å uttale seg om mannens konkrete sak. Da Nav mottok en slik fritakserklæring skriftlig fra mannen, argumenterte de for at fritaket fra taushetsplikten likevel måtte avvises fordi AAP-aksjonen ikke er en medieinstitusjon/pressen.
AAP-aksjonen mener for øvrig at spørsmålet om fritak fra taushetsplikten burde vært avklart kort tid etter vår opprinnelige henvendelse med spørsmål, som ble sendt den 7. april, også i lys av Navs midlertidige svar om at besvarelsen ville ta tid og berøre flere avdelinger. Istedenfor svarer Nav først en måned senere at de ikke er kjent med et fritak og fortsetter med et svært generelt svar på våre spørsmål knyttet til den interne omtalen av mannen. De har hittil ikke svart ytterligere, på gjentatte purringer.
Vi gjengir Navs skriftlige svar fra 7. mai:
«Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til AAP-aksjonens henvendelse 07.04.2025. I henvendelsen stilles det en rekke spørsmål som omhandler blant annet en enkeltperson og enkeltsak.
Opplysninger om en privatpersons forhold til Nav er underlagt taushetsplikt etter Nav-loven § 7 og forvaltningsloven § 13 første ledd nummer 1. Vi er ikke kjent med at den aktuelle privatpersonen har gitt fullmakt til representasjon eller samtykke til utlevering av taushetsbelagte opplysninger om seg selv. Vi kan derfor ikke svare på spørsmål som kan røpe taushetsbelagte opplysninger om privatpersonen.
Vi ønsker likevel å gi mer overordnede svar på spørsmålene:
Nav følger lovene som gjelder for vår virksomhet. Det stilles en rekke spørsmål om hvordan Nav forholder seg til blant annet offentleglova, arkivloven og EØS- regelverket. Svaret er at Nav følger lovene som gjelder for vår virksomhet, i tillegg til ulovfestede krav til god forvaltningsskikk. Nav er imidlertid et av Norges største forvaltningsorgan med over 15 000 ansatte, og feil vil derfor kunne skje. Vi jobber kontinuerlig med å forhindre feil.
Når det gjelder håndtering av innsynskrav, følger Nav offentleglova og dens formål om åpenhet og gjennomsiktighet. Når Nav mottar et innsynskrav skal det som hovedregel gis innsyn slik det følger av offentleglova § 3. Dette gjelder med mindre det skal gjøres unntak på grunn av lovbestemt taushetsplikt, eller fordi det er nødvendig å gjøre unntak etter en av kan-unntaksbestemmelsene i offentleglova §§ 14-27.
Dersom det er aktuelt å unnta hele eller deler av et dokument fra innsyn etter en kan-unntaksbestemmelse, skal det i tillegg gjøres en merinnsynsvurdering etter offentleglova § 11. Utgangspunktet om offentlighet og plikten til å vurdere merinnsyn er understreket i våre interne støttedokumenter.
AAP-aksjonen gjengir resten av svarbrevet fra Nav nedenfor.
«Beryktet» i Sikkerhetsseksjonen i Nav
I mai 2018 gikk det en epost til daværende topp-sjef i Nav. Emnefeltet bestod av for-og etternavnet til mannen i saken vi her omtaler, og som ba om innsyn knyttet til nevnte EØS-forhold.
Navnet på saksbehandler var sladdet da mannen fikk innsyn i eposten, men deler av den lyder:
«Jeg kjenner til navnet – dette er en person som er «beryktet» flere steder i Nav (juridisk, Sikkerhetsseksjonen, PVO etc)…»
«Jeg vet at han har fått «tonnevis» av dokumenter på en tidligere innsynsbegjæring. Han ba også om å få internrevisjonens mislighetsrapporter (hvor forespørselen til oss kom fra juridisk seksjon) – hvilket vi naturligvis avslo med referanse til personopplysningsloven.»
I eposten står det også at Nav har gjort bakgrunnssjekk på mannen, på Google, og det ramses i eposten opp en del karakteristika, blant annet arbeidssted og arbeidsgiver. Dette deles mellom de ansatte i eposttråden.
(PVO står for øvrig for «Personvernombudet» i Nav.)
Eposten avsluttes med «ikke besvar ham nå – vi kan diskutere hva vi eventuelt bør gjøre i vårt neste statusmøte.»
I andre e-poster kommer det fram at «{Navn på bruker} gir seg ikke» og at «han bør håndteres.»
Ett år senere, sommeren 2019, går det ut en epost med tema «Sak om trussel og loggsaker». Eposten har hele 13 mottakere, herunder toppsjef, halve toppledelsen og deler av nåværende toppledelse. At denne eposten eksisterte ble i flere omganger benektet ovenfor mannen.
I eposten står det:
«Mottakerlisten er på bakgrunn av tidligere eposter der det fremkommer informasjon som kan tolkes dit hen at han utgjør en trussel for Nav.»
Dette skrives samtidig som mannen i annen dialog og interne systemer betegnes som både «meget ryddig», «etterrettelig», «rolig», «hyggelig» og «korrekt». Også av ledere som flere ganger hadde møtt mannen fysisk.
Nav gjør helomvending om karakteristikk av mannen
AAP-aksjonen har påpekt dette i sine spørsmål til Nav, og spurt om det virkelig er grunnlag for kategoriseringen som en sikkerhetstrussel, og om dette også er vanlig å gjøre som følge av at noen litt iherdig ber om innsyn og svar. Vi har spurt på hvilket grunnlag Nav mener det er greit å kartlegge personer som ber om innsyn.
Mannen krever på ett tidspunkt at denne karakteristikken av ham som en trussel trekkes tilbake. Da velger Nav å nyansere bildet og sender ut en tilknyttet epost internt, som også går hele veien til Navs daværende toppleder med totalt 13 kopimottakere i ledelsen. Her skriver den aktuelle saksbehandleren:
«Du mottar denne eposten fordi du tidligere har mottatt eller vært kopimottaker i interne epostutvekslinger der omtale av en person er beskrevet på en slik måte at det kunne tolkes som om brukeren skulle utgjøre en sikkerhetsrisiko. Dette var ikke intensjonen til den som skrev dette og det er avtalt med brukeren (Navn), at jeg sender ut denne eposten for å presisere dette. Jeg legger til at det basert på egne møter i forbindelse med oppfølging av henvendelser fra ham, ikke er noen grunn til at han skulle oppfattes som truende ovenfor Nav-ansatte.»
Likevel blir personen ufordelaktig omtalt i flere eposter mellom nåværende toppledere.
I en annen epost synes Nav å holde tilbake nødvendig informasjon:
«Som sagt tror jeg han ikke kommer til å gi seg, så vi kan også «spare» den nødvendige tilleggsinformasjonen til neste gang.»
I ytterligere en epost fremgår det hvordan ansatte planmessig forsøker å unndra seg senere forpliktelser ved å unnlate spesifikke biter informasjon:
«Hvis vi kan unngå å omtale hans medlemskap er det en fordel. Det er også greiest om vi unngår å omtale bostedstrygd ettersom han ikke spør direkte om det. Men vi må avverge misforståelser om at sykepenger og uføre fra [et XX EØS-land] skal kunne gi ham pensjonsrettigheter i Norge.»
Nav vil ikke korrigere gale opplysninger de gir
Innholdet i denne sistnevnte har senere vist seg å være feil opplysninger, men uten at Nav har korrigert seg ovenfor mannen. I en epost knyttet til dette, kan man lese:
«Ser at det er anbefalt å stå ved tidligere svar. Bruker gir seg ikke, og har prøvd å kontakte Nav gjentatte ganger siste uken. Han har sendt inn flere opplysninger i tillegg. Når jeg leser saken og ser på spørsmålet nedenfor her angående sykepenger fra [et XX-EØS- land] som pensjonsgivende inntekt, oppfatter jeg det slik at vi har svart feil på dette spørsmålet. Dersom bruker har vært medlem i Norge, og mottatt sykepenger fra et XX- EØS-land samtidig, skal de innrapporteres til skatt og dermed gis pensjonsopptjening for i Norge. Vi må svare bruker, har du noen innspill?»
I andre e-poster omtales samme tema slik:
«Det er mulig det ble feil det jeg har informert [bruker] om. Det er ingen her på huset som har full kompetanse på dette.»
EFTA/ESA ga mannen medhold
På ett av EØS-temaene sender lederen tilslutt en epost til sin avdeling om at «hvis vedkommende ønsker å ta dette til EFTA så får han nesten bare gjøre det».
Da mannen gjorde nettopp dette, fant han EFTA/ESA på sin side. Dette førte til at Norge ble tvunget til å endre praksis på det aktuelle temaet, Erna Solberg innrømmet feilbehandling av denne enkeltbrukeren under høringen om EØS-skandalen, og brukeren fikk utbetalt et forlik på 40 000 kroner fra ansvarlig departement.
Tidsbruk er også et tema i den interne mailvekslingen. I en epost som omhandler manglende innsyn og tidsbruk på henvendelser, skriver Nav internt mellom kollegaer:
«Denne brukeren er systematisk utsatt for slike hendelser fra oss og alle andre enheter i Nav, så jeg skal sende han en epost med melding om saksbehandlingsreferanser og om forlenget saksbehandlingstid.»
AAP-aksjonen har stilt spørsmål ved hvorfor mannen da bare fikk enda lengre saksbehandlingstid, istedet for at Nav heller ekspederte saken raskere. Vi har stilt spørsmål ved om dette er å overholde god forvaltningsskikk og krav til behandling av forespørsler opp mot tidsbruk.
– Kan vi bli tatt for det etterpå?
I en epost som sirkulerer ganske langt oppe i systemet, skriver en saksbehandler:
«…at vi kan si at vi «ikke ser grunn for å oppgi vedkommendes navn, fordi vi som organ ikke ser det som vårt ansvar å kommentere spørsmålet»? Er dette tilstrekkelig og kan vi bli tatt for det etterpå? Dette er nok en iherdig type.»
I en intern beskrivelse av saken fra saksbehandlingssystemet, som mannen også har fått kopi av, står det:
«Vennligst opplys at saken utredes og at han må vente på tilbakemelding. SAKEN HÅNDTERES AV NAV DIREKTORATET, men de skal ikke nevnes.»
Saksbehandlere har også kviet seg for å «ta i» mannens EØS-tema. I en epost internt skriver en saksbehandler:
«Kan godt sette jusstudenten på oppfølgingen av denne, så slipper du.»
AAP-aksjonen spør seg om det finnes en så klar berøringsangst hos enkelte ansatte, at de tydelig er redde for å sette signaturen sin på informasjon som formidles ut til brukerne. Vi stiller spørsmål ved hva dette gjør med brukernes rettssikkerhet.
Nav kommenterer dette i deler av sitt svarbrev referert ovenfor, og som ble mottatt av AAP-aksjonen 7. mai.
Nav skriver her videre:
«Toppledelsen involveres for eksempel i håndteringen av innsynssaker som gjelder mediehenvendelser og ellers etter en konkret vurdering. Når Nav mottar et innsynskrav, skal dette i utgangspunktet håndteres av det organet som har dokumentet det er krevd innsyn i. Ledelsen skal som hovedregel informeres om saker som kan føre til videre oppmerksomhet eller er av prinsipiell betydning.
Direktoratets ansettelse av studenter:
Det stilles flere spørsmål rundt direktoratets bruk av studenter. Vi vil først påpeke at studenter som ansettes som sommervikar selv søker på stillingen, og blir ikke utlånt av universitetet. Det er med andre ord et ansettelsesforhold mellom Nav og en person med nødvendige kvalifikasjoner til å fylle stillingen de blir ansatt i. Det er derfor ikke behov for avklaringer med universitetet verken av kvalifikasjoner eller arbeidsoppgaver. Videre anser vi sommervikariater som god og relevant arbeidserfaring for studenter. Studentene vil settes til å løse mange varierende oppgaver, under oppfølging, deriblant håndtering av innsynskrav. Studenter i slike vikariater vil ha signert samme arbeidskontrakt, sikkerhetserklæring og taushetserklæring som alle andre ansatte i Nav.
Intern kommunikasjon
Det stilles spørsmål ved enkelte formuleringer i e-poster mellom ansatte. Vi i Nav etterstreber å omtale alle som er i kontakt med oss på en respektfull måte, både i intern og ekstern korrespondanse. Nav har mange ansatte og mottar en stor mengde henvendelser. I en hektisk arbeidshverdag kan det både forekomme bruk av fagterminologi og det kan også skje at enkeltpersoner har formuleringer som kan fremstå uheldige. Dette har imidlertid ingen betydning for vår saksbehandling, eller i behandlingen av innsyn.
Arkivering
Det stilles også spørsmål ved Navs journalføring av dokumenter. Vi er underlagt arkivregelverket og skal arkivere og journalføre dokumenter i tråd med dette. Det er etter arkivforskriften § 9 saksdokument for organet som blir saksbehandlet, og har verdi som dokumentasjon som vi er pliktig til å journalføre. Det innebærer at ikke all dokumentasjon, inkludert e-poster, skal journalføres. Vi har interne rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse av arkivregelverket.»
AAP-aksjonen kjenner til at mannen en rekke ganger har bedt Nav, inkludert topp-sjefen, om å utvetydig beklage blant annet ovennevnte eksempler, samt tydelig å anerkjenne brudd på forvaltningsloven, GDPR, offentlighetsloven, etikkreglene i forvaltningen, med mere. Hittil har Nav ikke villet gjøre dette.
– En ukultur og et Nav-system i fritt fall
Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, sier dette om saken:
– Det er direkte skremmende hva AAP-aksjonen har fått innsyn i. Her kommer den manglende kompetanse i Nav til syne igjen. Det mangler både kunnskaper, riktige verdier og holdninger overfor mannen som stiller spørsmålene til Nav. Det er tåkelegging av sak, og Nav-ansatte som oppfordrer hverandre til å skjule feil og manglende kunnskap. Den manglede kompetanse ser vi går igjen i hele organisasjonen Nav, fra toppen og helt ned til fotfolket, og er derfor svært viktig å få belyst.
Hvordan skal ledelsen kunne pålegge ansatte å opptre med verdighet og vise respekt og riktige holdninger overfor nav sine brukere (oss folket) når de selv er i stor mangel av dette? Dette går også ut over vår rettssikkerhet i denne delen av forvaltningen.
Våre medlemmer og vi i AAP-aksjonen opplever mye av det samme med trenering av AAP-saker, direkte feil og uklare svar fra Nav, lange saksbehandlingstider og trenering fra Arbeids- og Velferdsdiretoratet (Nav) sin side til å svare opp våre e-poster, med kritiske spørsmål og problemstillinger med mer. Vi avdekker at det lovverket Nav er satt til å forvalte blir brutt i alle ledd.
Hvordan vi i AAP-aksjonen kan bli omtalt internt i Nav, tør vi ikke en gang tenke på. Vi ser mange av de samme navn på Nav-ansatte går igjen.
Vi er vitne til at de som stiller kritiske spørsmål blir «sjekket opp», undersøkt og kontrollert av Nav som om de utgjør en sikkerhetstrussel/risiko overfor Nav. Vi kjenner også igjen dette.
Vi må også stille spørsmål ved hvor mye arbeidstid Nav bruker på å unnlate og svare opp spørsmålene som blir stilt og finne på grunner for å gi avslag på innsyn i saker som Nav ikke ønsker skal bli offentlig kjent. Tiden Nav-ansatte bruker på å finne på svar som ikke er svar på spørsmålene, går igjen i disse epostene. Det hele vitner om en ukultur og et Nav-system i fritt fall som våre politikere må se å få tatt grep om, og få kontroll på.
Vår rettssikkerhet i dette systemet er fraværende, vi ser brudd på både forvaltningsloven og E-forvaltningsforskriftens paragraf 6. Nav sier hele tiden at de forholder seg til lovverk som gjelder for dem, men det gjør de ikke. De ansatte har ikke engang nødvendig kunnskap om lovverket de er satt til å forvalte, hel ned til veiledere og saksbehandlere. Dette dokumenterer vi gjentatte ganger.
Lenker til andre aktuelle saker:
Personvernbruddet med lister over arbeidssøkere med negativ personomtale
