Her kan du lese innlegget Elisabeth Thoresen holdt i høringen om den delen av statsbudsjettet som gjelder arbeids- og inkluderingsdepartementet, mandag 16. oktober.
Vi klarer ikke å finne ett ord om fattigdom i statsbudsjettet for 2024. Samtidig opplever vi de lengste matkøene noensinne. Vi vet at over 80 % av de som står i disse køene allerede mottar en eller flere ytelser fra NAV. Og spørsmålet vi må stille er:
Hvorfor har vi matkøer i Norge når vi har Lov om sosiale tjenester og NAV? Hvorfor svikter vår felles velferd?
Vi ser og opplever at de tiltak regjeringene til nå har satt inn, ikke reduserer fattigdommen eller matkøene. Det regjeringene hele veien holder igjen på, er å heve ytelsene til over fattigdomsgrensen. Dette er jo det eneste tiltaket som kan hjelpe. Syke og uføre sitter fast i en fattigdomsfelle vi ikke kan komme ut av, med dagens system og lave ytelser.
Vi får trekk i trygd, bostøtte og eventuelt barnetillegg om inntekten vår går opp. Og arbeid kan bli et økonomisk tapsprosjekt. Og forstår du det ikke, så se Debatten med Fredrik Solvang fra sist torsdag en gang til.
Nå vet vi også at AAP mottakere har en mye høyere risiko for å ta sine liv. For menn er risikoen 8 ganger høyere enn for menn i arbeid – og for kvinner er den 12 ganger høyere, etter to år på AAP. Dette forteller så mye om hvordan syke kan oppleve å ha det i NAV-systemet og samfunnet forøvrig.
Syke må oppleve trygghet og få dekket sine behov. De største gruppene som mottar AAP og uføretrygd er de fra 45 år og oppover. Det er også en overvekt av kvinner. Mange er enslige, da barn kan ha flyttet ut. Mange har et langt yrkesaktivt liv bak seg og har gitt sin helse nettopp til arbeidsgivere og staten, for at AS Norge skal gå rundt. Det at de så skal avspises med en inntektssikring som ligger langt under fattigdomsgrensen, og må stille seg i matkøer for å overleve er uverdig.
Vi må få:
– Økt minsteytelsen til over fattigdomsgrensen.
– Hevet fribeløpet uføre kan tjene til 1 G.
– Veiledende sats for økonomisk sosialhjelp må heves betraktelig, nærmere Sifo sine satser.
– Strømprisene må ned. Vi kan ikke få en ny vinter med slike priser som vi hadde i fjor.
– Bostøtten må styrkes. Inntektsgrensen må settes opp så flere får. Og satsene for hva som skal gis i bostøtte må heves. Vi kan ikke ha det slik at når grunnbeløpet går opp, går bostøtten ned. NAV må komme på banen og matkøene må flyttes fra de private organisasjonene og over til NAV.
Det vi ønsker oss aller mest er EN ytelse vi kan leve verdige liv av, og slippe å søke bostøtte og sosialhjelp. Vi trenger en helt ny sosialpolitikk som er bygd opp om kunnskapen og forskningen som fremmer god helse, og menneskelig utvikling og læring.
Gi oss tryggheten tilbake! (Og hashtag: #jegharståttopp)
