Jeg er uføretrygdet og redd. Redd for fremtiden. Redd for å bli gammel, pleietrengende og fattig pensjonist. 1.mai er arbeidernes internasjonale kampdag. Det er kampen for lik lønn, høyere lønn og bedre arbeidsvilkår som ofte står i sentrum.
Syke og uføre har ingen egen internasjonal kampdag. Så derfor ber jeg om at det også blir plass til oss og vår kamp for et verdig liv.
Matkøene vokser og forskjellene øker. Dette er ord jeg har skrevet så mange ganger. Vi har varslet igjen og igjen, men for døve ører.
Fra 2018 mistet ti-tusenvis av syke AAP mottakere all inntekt og alt for mange ble hevet ut i fattigdom. I dag skjer noe av det samme, men denne gangen rammer det så ufattelig mange fler. Inntekt kan de ha, men den strekker ikke lengre til de løpende utgifter og til mat på bordet.
Minsteytelsen på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd ligger i dag langt under fattigdomsgrensen som går ved 250.000 kroner i året, etter skatt.
Regjeringen mener at 6850 kroner i måneden holder til et forsvarlig livsopphold. Dette skal dekke mat, klær, medisiner, reise, telefon, Internett osv.
Når statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp er så lave får heller ikke de på minsteytelsen noe mer å leve av. 6850 kroner skal holde.
Vi blir møtt av våre politikere med slagordet «Det skal lønne seg å jobbe» Og «flere folk i arbeid». Og videre «Det er viktig med kompetanseheving og tiltaksplasser». Ja, dette kan være viktig for alle som normalt sett skal ha et langt yrkesaktivt liv foran seg.
Det er i aldersgruppen fra 50 til 67 år vi finner flest mottakere av AAP og uføretrygd. De har et langt yrkesaktivt liv bak seg, med både utdannelse og kompetanse. Det er helsen og evnen til å stå i lønnet arbeid som har sviktet, ikke viljen.
Vi opplever å bli straffet økonomisk når vi får høre at ytelsene ikke kan være høyere enn minstelønnen. Dette til tross for at vi kan ha vært i lønnet arbeid i både 20, 30 og 40 år.
Det vår regjering og storting bedriver er direkte omsorgssvikt overfor syke, uføre og minstepensjonister.
Vi må få vekk fra denne slemme og brutale arbeidslinjen som gjennomsyrer lovverkene, rundskrivene og arbeidsrutinene til nav og holder ytelsene nede. Den fører syke og uføre rett ut i fattigdom, den er brutal og den har tatt liv.
Vi må erstatte dagens arbeidslinje med en velferdslinje som er tuftet på den kunnskap og forskning som fremmer god helse menneskelig utvikling og læring.
Menneske må stå i sentrum. Vi trenger å få hevet alle ytelser til godt over fattigdomsgrensen. Syke, uføre og minstepensjonister trenger EN ytelse som er stor nok til å leve verdige liv av. Dette er vår kamp, en kamp for deg, for dine barn og barnebarn. Dette er også arbeiderkamp.
Gratulerer med dagen!
