Mange ser ut til å tro at man kan havne i den såkalte “uførefella” bare man har gradert ufør eller jobber delvis mens man har AAP. Dette er ikke riktig, og gjennom dette innlegget forsøkes dette oppklart.
Av Anne Charlotte Torvatn
Hvis du aldri har jobbet redusert på grunn av helsa før du fikk AAP, har du ingen grunn til bekymring for uførefella. Du har heller ingen bekymring dersom du ikke jobbet i det offentlige. Uførefella gjelder kun offentlig ansatte som jobbet med støtte fra SPK eller KLP før de fikk AAP. Å få støtte fra SPK eller KLP mens man er på AAP eller er ufør, er bare positivt og gir deg ekstra penger.
Som alle vet, krever NAV at for å få AAP må arbeidsevnen din (som hovedregel) være nedsatt med minst 50 prosent. Poenget er at både SPK og KLP har et tilbud til de som har redusert arbeidsevne, men klarer å jobbe mer enn 50%. Man kan altså jobbe for eksempel 80% og få 20% fra SPK eller KLP. Da får man ingen penger fra NAV, for man er for frisk for å få støtte fra NAV. Uførefella gjelder altså personer som har vært syke nok til å få støtte fra SPK eller KLP, men ikke vært syke nok til å få noe fra NAV samtidig.
På noen måter er ordningen til SPK og KLP god. Om man opplever at helsen svikter, kan det være en trygghet i å få 20 % fra SPK, og man klarer å jobbe de andre 80 %.
Problemet oppstår om man senere blir så syk at NAV kobles inn: Når NAV skal beregne ufør, tar de utgangspunkt i 66 prosent av gjennomsnittet for din pensjonsgivende inntekt de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk. Problemet er at da regnes ikke din inntekt fra SPK eller KLP med. Om man da eksempelvis først hadde jobbet 80% – og senere 70% – tar beregningen av uføretrygd utgangspunkt i det man hadde tjent i tillegg til det man fikk fra SPK.
Det at man da kanskje hadde jobbet i over 20 år før man i det hele tatt gikk ned i stilling, har ingen ting å si. Da får man mindre i uføretrygd enn man hadde fått om man istedet hadde begynt på AAP det året man gikk ned i stillingsprosent med støtte fra SPK.
Enda ett eksempel: Flere kan i lengre tid ha levd på 45% fra SPK, samt lønna si. Da jobber de altså 55%. Men når de så må koble inn NAV, får de en inntekt basert på nesten halvparten av det de i sin tid tjente. At de i mange år før dette jobbet 100%, har ingen ting å si.
Det er dette som er uførefella, det vil si at man har jobbet redusert et visst antall år, men uten å få støtte fra NAV. Inntekten til folk som har fått støtte fra SPK eller KLP blir oftest regnet fra året før de begynte med AAP, og da kommer man dårlig ut. Mange ender nesten på minstesats, etter mange år i full stilling.
Politikerne sier at folk som har havet i uførefella ikke hadde krav på AAP mens de fikk støtte fra SPK eller KLP, og da de dermed ikke hadde hatt krav på uføre tidligere enn de fikk det. Dermed er uførefella helt logisk for dem. Men saken er at så enkelt er det ikke.
Mange hadde bitt tenna sammen og jobbet 100% om støtte fra SPK ikke var en mulighet – de hadde ikke prøvd seg i feks 80%. Men da kunne nok helsen sviktet dem enda fortere, og at de tidligere hadde vært minst 50% arbeidsufør og fått støtte fra NAV. Sånn det har vært nå, sparer disse personene staten for penger, siden de klarer å jobbe lengre før de ble uføre – men dette får de altså svi for.
Det eneste riktige å gjøre i denne saken, er å ta utgangspunkt i den inntekten folk hadde før de gikk ned i redusert stilling med støtte fra SPK eller KLP. Dessverre er det foreløpig ingen løsning i denne saken.
