– Jeg blir fysisk dårlig av regjeringens forskjellsbehandling, sier aksjonsleder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen. Hun advarer om at folk som er for syke til å jobbe, har null i inntekt nå. Og ikke bare det – de tilhører også høyrisikogruppen. – Dersom det er så få det gjelder, som Arbeids- og sosialdepartementet hevder, skjønner jeg ikke hvorfor denne sårbare gruppen bare kan få tilbake AAP-en sin. De aller fleste av disse personene har underliggende sykdommer og risikerer å bli alvorlig syke, sier Thoresen til FriFagbevegelse.
Regjeringen og opposisjonen har åpnet døren til Oljefondet og kastet ut penger i et vanvittig tempo for å takle de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Det har kommet nye milliarder til arbeidstakere, arbeidsgivere, selvstendig næringsdrivende, studenter og andre utsatte grupper.
Den store statlige pengebruken er imidlertid ikke forbundet med mottakere som har mistet arbeidsavklaringspengene (AAP) sine, mener leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.
– Det kan ikke koste mye sammenlignet med alle de krisepakkene og tiltakene som regjeringen har trillet ut de siste ukene. Når personer uten AAP mangler penger, blir de tvunget til å oppsøke hjelpeorganisasjoner som deler ut mat, og da utsetter de seg selv for smittefare, sier hun.
Tall fra nav sier at det i løpet av 2021 vil være over 20.000 AAP mottakere som når sin maks tid på AAP. Hvor mange vil være ferdig avklart opp mot arbeid eller en uføretrygd før de når sin maks tid? Fra 1. november 2020 har syke og arbeidsuføre mister hele sin inntektssikring.
Når pengene sitter så løst for alle andre grupper i koronakrisen, er det ikke uten grunn at denne gruppen føler seg ignorert og svært dårlig behandlet, mener Thoresen. Hun påpeker at koronatiltakene rammer syke i karens som har mistet AAP ekstra hardt.
– Disse personene har en lovfestet rett på oppfølging fra Nav, men det lar seg ikke gjennomføre på grunn av alt som kreves for å håndtere koronautbruddet, sier Thoresen.
– Vi vet at veldig mange oppfyller vilkårene for en videre AAP, men de ramler utenfor på grunn av det nye lovverket. Flere er tilbake i ordningen etter karenstiden på ett år, mens andre mottakere er satt på vent og uten støtte i 52 uker. Daglig blir nye personer berørt av denne karenstiden, sier hun.
Nav har i denne krisetiden liten eller ingen kapasitet til å følge opp disse mottakerne med tiltak og hjelp.
– Ingen får oppfølging fra Nav for å få avklart arbeidsevne eller helsesituasjon nå. Det er store grupper som er henvist til å bli forsørget privat, og de får ingenting. Når skal departementet og regjeringen forstå alvoret i denne situasjonen, undrer Elisabeth Thoresen.
