I et internt skriv som AAP-aksjonen har fått tilgang til, skriver NAV Tønsberg at når det gjelder uføresøknader fra ME-syke, må bruker ha forsøkt både tverrfaglig rehabiliteringsopphold, mestringsstrategier (kognitiv terapi, mestringskurs) og gradert treningsterapi. Dette er omstridt behandling av disse pasientene, ikke minst fordi mange blir sykere av slike aktiviteter.
I den nasjonale veilederen fra Helsedirektoratet står det blant annet: «Da det i dag ikke finnes noen helbredende behandling for CFS/ME vil behandling i hovedsak bestå av bistand til pasienten for å oppnå best mulig funksjonsnivå og livskvalitet.» Det står ikke noe sted at verken kognitiv terapi, gradert trening eller rehabiliteringsopphold vil kunne bedre inntektsevnen.
Advokat Lene Hamre Høyendahl er kritisk til Navs behandling av ME-syke. Hun er ikke i tvil om at Navs praksis overfor ME-syke er systematisk – og uten belegg, skriver Dagsavisen Fremtiden.
– Den nasjonale veilederen gir ikke Nav anledning til å stille slike strenge krav til ME-syke. Jeg tar faktisk ofte utgangspunkt i den når jeg skal klage på vedtak, da den gir føringer for hva som kan anses å være hensiktsmessig behandling for denne pasientgruppen. Når det ikke er holdepunkter for at kognitiv terapi eller rehabiliteringsopphold vil være hensiktsmessig, skal det heller ikke tvinges gjennom som tiltak, sier hun.
– I mine øyne er et av Navs største problemer mangel på kompetanse blant saksbehandlerne, som vi ser gjør åpenbare feiltolkninger og feilvurderinger i en rekke saker – og en så saktegående saksbehandling at det kan gå tre år før en sak kommer opp for trygderetten. I mellomtiden tvinges syke mennesker gjennom behandlinger som i beste fall ikke virker, men som i verste fall gjør dem sykere, sier hun til Dagsavisen Fremtiden.
Les mer i Dagsavisen Fremtiden
AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen er ikke imponert over det hun mener er bortforklaringer fra NAVs side om det som åpenbart er en utbredt praksis når det gjelder NAVs krav til denne pasientgruppen.
– Etter vår oppfatning er det de krav som fremgår av skrivet fra NAV Tønsberg som beskriver etatens gjennomførte praksis på dette området, selv om dette er i strid med Nasjonal veileder fra Helsedirektoratet. Dette dukker opp i de fleste saker. Omfanget er stort. Det samme er den spesielle håndteringen av varighetskravet, sier hun.
ME-foreningen har nå sendt et brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet hvor de ber etaten redegjøre for hvilket kunnskapsgrunnlag NAV har for å kreve disse behandlingene, og for utsagnet om at man kan forvente spontan bedring.
«Så vidt ME-foreningen kan se mangler det evidens for at kognitiv terapi, gradert trening eller rehabiliteringsopphold bidrar til å gjøre ME-syke friskere, langt mindre øker arbeidsevnen eller påvirker mottak av trygdeytelser. Tvert i mot viser en rekke brukerundersøkelser (Kirke 2017, Kindlon 2011, Bringsli 2012) fra flere land at behandlingene i mange tilfeller påfører de syke alvorlig, langvarig forverring. Kravet fra Nav står også i kontrast til nasjonal Veileder for CFS/ME, som ikke gir anbefalinger om disse behandlingene, og som påpeker at de ikke er hensiktsmessige i den forstand at de øker arbeidsevnen», skriver ME-foreningen.
Foto: Illustrasjonsfoto
