Last updated on 3. februar 2020
I en dom fra Menneskerettighetsdomstolen (EMD) slås det fast at retten til sosiale ytelser er en del av individets verdier når personen selv bidrar med å betale inn til fondet disse ytelsene hentes ut fra. Å frata borgere slike rettigheter er en krenkelse av eiendomsretten slik den er definert av Menneskerettighetskonvensjonen, sier EMD.
Likevel har Regjeringen innført karenstid på AAP-ordningen på ett år, samt kuttet ned stønadstiden til tre år slik at flere tusen NAV-klienter som ikke er friskmeldte eller utredet ferdig mot uføretrygd i verste fall blir stående helt uten inntekt. De må enten selge boligen sin, eller bli forsørget av ektefelle og familie.
Les mer i dette dokumentet publisert av Europaparlamentet.
Her fremgår det (oversatt): “… sosiale ytelser innebærer en pengemessig rettighet, da en av målsettingene med sosiale ytelser er å gi mennesker økonomisk sikkerhet. I lys av denne dommen, kan det ikke være noen tvil om at sosiale ytelser er del av et individs verdier, siden de utgjør en rettighet vis-a-vis trygdefond. Å ribbe et menneske for den rettigheten uten objektiv berettigelse, vil dermed være et brudd på eiendomsretten slik den er definert av Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen.”
– Vi har lenge påpekt det urimelige i at syke og uføre personer mister inntektssikringen sin fra folketrygden midt i et avklaringsløp. Folketrygden er jo som en forsikring for oss, og alle med skattbare inntekter betaler jo trygdeavgift, som en forsikringspremie, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.
AAP-aksjonen mener at endringene i folketrygdloven, hvor Stortinget med en stemmes overvekt blant annet innførte karenstid og andre endringer, er i strid med både folketrygdlovens formålsparagraf og grunnloven.
– Det er heller ikke overraskende at det finnes dommer i EMD hvor det legges til grunn at det å nekte sosiale ytelser fra fond man selv har betalt inn til ansees å være i strid med menneskerettighetene. Folketrygden er jo et slikt fond, og vi er med på spleiselaget de fleste av oss. Dette blir som å betale store beløp i forsikring på huset gjennom et langt liv, og så stikker forsikringsselskapet av fra regningen når huset brenner ned, sier hun.
En jurist som AAP-aksjonen har løpende kontakt med har tidligere påpekt ovenfor Arbeids- og velferdsdirektoratet forholdet mellom AAP-innstrammingene og menneskerettighetene. Ett av temaene var at det er innført en karenstid på 52 uker etter «oppbrukt» AAP-periode, før ny stønadsperiode eventuelt innvilges på nytt.
I svarbrevet skriver direktoratet ordrett at “….Du stiller spørsmål ved om de nye karensreglene i Folketrygdloven §11-31 er i strid med grunnlovens §110 og med menneskerettighetene. Arbeids- og velferdsdirektoratet må forutsette at Stortinget ikke vedtar lover som er i strid med grunnloven eller menneskerettighetene.”
I det samme svarbrevet henviser de til at enkelte vil falle utenfor alle stønadsordninger og da må forsørges av familie:
“I noen tilfeller vil det være slik at for eksempel inntekten til ektefelle kan medføre at vilkårene for sosial stønad ikke er oppfylt. Det vises til ektefellenes gjensidige forsørgelsesplikt,” skriver direktoratet.
– Er det noe trygdeskandalen har lært oss er det at det slett ikke er noen selvfølge at norske rettsregler og norsk praksis oppfyller forpliktende EU-forordninger og internasjonale konvensjoner. Det gjelder også menneskerettighetene. Nå må det ryddes opp. Vi mener at syke mennesker skal ha ytelser etter folketrygdloven, og ikke sosialtjenesteloven. Vårt krav er at de som er syke får tilbake en avbruddsfri inntektssikring på et forsvarlig nivå frem til de er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd, sier Elisabeth Thoresen.
Foto: Illustrasjonsfoto
