Trykk “Enter” for å komme videre

Endometriose-saken: – Vi er ikke beroliget

Av Rolf Erik Johansen

– Det store problemet med endometriose-saken er ikke at NRK glemte pressens samfunnsoppdrag, og valgte å diskreditere sin egen samfunnskritiske journalistikk midt i fellesferien. 

Det store problemet er heller ikke at nyhetsjournalistene i statskanalen etter påtrykk utenfra beklaget sitt eget innslag på et uriktig faktagrunnlag, og skapte forvirring både om saken og om sin egen troverdighet. Alt dette skader først og fremst NRK. Det store problemet er alle de ubesvarte spørsmålene vi sitter igjen med, sier aksjonsleder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.

Bakgrunnen for innslaget i Nyhetsmorgen på NRK den 5. juli var et vedtak fra NAV Arbeid og ytelser hvor en kvinne i slutten av 20-årene nektet å godta NAVs krav om å operere bort livmoren for å få uføretrygd. Vedtaket var påklaget til Klageinstansen, som fastholdt vedtaket og var enig i at vilkårene for uføretrygd ikke var oppfylt. De endret imidlertid begrunnelsen og frafalt kravet om å fjerne livmoren. Også andre kvinner med samme lidelse har fortalt om tilsvarende opplevelser i sitt møte med NAV. 

VI ER IKKE FORNØYD

– Det er ikke et krav at kvinner med endometriose som søker om uføretrygd eller AAP må fjerne livmoren for å få stønad, slik det fremstilles i NRK-saken. Det foretas en individuell vurdering i hver enkelt sak, basert på den medisinske dokumentasjonen i saken. Dersom kvinnen opplever behandlingen som særskilt byrdefull vil det være en sentral del av helhetsvurderingen, fremholdt NAVs ytelsesdirektør Kjersti Monland i en pressemelding på nav.no samme dag.

Det fremkom også i pressemeldingen at NAV hadde undersøkt saker fra NAV Klageinstans, og ikke hadde funnet noen vedtak der kvinner med endometriose var blitt pålagt å fjerne livmoren. 

– Ytelsesdirektøren er altså tilsynelatende fornøyd med at Klageinstansen «etter en helhetsvurdering» har endret begrunnelsen for vedtak og frafalt kravet om at kvinner skal pålegges slike fatale, irreversible kirurgiske inngrep som vilkår for ytelser. Det er ikke vi, understreker Elisabeth Thoresen.

IKKE TIL Å LEVE MED

Det er selvfølgelig riktig at NAV fatter svært mange vedtak i løpet av et år, og da kan det av og til gå galt. Klageordningen skal fange opp dette. Spørsmålet er likevel om den saken NRK satte fokus på bare et enkeltstående «arbeidsuhell» som ikke er noe å bry seg om, eller om dette bare er toppen av et isfjell. Alle vedtak i NAV skal kvalitetssikres, og godkjennes av en til. Allerede her glipper det flere ganger, påpeker hun.

– Det er uansett ikke til å leve med at saker må påklages for å få et riktig resultat. Klagerutiner skal være en nødvendighet når alt annet går galt. Det å avslå ytelser til syke mennesker, slik at inntektssikringen blir borte, har alvorlige og dyptgående konsekvenser for de som rammes, og det å klage er svært krevende både økonomisk og personlig. Mange er ikke i stand til å stå i slike prosesser. Det blir ekstra ille når det er svært lang saksbehandlingstid for klager, slik det er nå. Da går det på rettssikkerheten løs, sier Thoresen.

KONKLUSJONER I LØSE LUFTA

– Det som uroer oss er at ytelsesdirektøren bare har sjekket hos Klageinstansen hvor mange endometriose-vedtak hvor kravet om å fjerne livmor ikke er opprettholdt. Hun sier ingenting om hvor mange endometriose-vedtak som Klageinstansen faktisk har måttet rydde opp i. Hun har formodentlig heller ikke undersøkt hvor mange som har fått avslag på ufør eller AAP hos NAV Arbeid og ytelser på dette grunnlaget som ikke har klaget. Dermed har NAV knapt bidratt til å klargjøre omfanget av dette fenomenet og konklusjonene blir hengende fullstendig i løse lufta, sier hun.

Elisabeth Thoresen påpeker at dette handler om vilkårene i loven og hvordan loven skal tolkes ved behandlingen av en søknad. Her finnes det rikelig med forvaltningspraksis.Ikke er endometriose noen spesielt sjelden sykdom heller. Faktisk har opptil ti prosent av landets kvinner denne lidelsen i mer eller mindre alvorlig grad. Dermed må man jo anta at juristene har forankret det omtalte vedtaket i det de mente var relevante rettskilder, påpeker hun.

– Noen blir helt arbeidsuføre av lidelsen, selv om de gjennomgår all anbefalt behandling. Derfor er det ofte at NAV må ta stilling til hvor langt man har anledning til å gå i forhold til behandlingsvilkåret. NAV har jo rett til å kreve all medisinsk utredning og behandling som kan bedre arbeidsevnen, sier hun.

DETTE MÅ VÆRE KVINNENES VALG

Elisabeth Thoresen er kritisk til at det i det hele tatt dukker opp saker hvor NAV krever kirurgiske inngrep som dette. 

– Det å kreve at en fertil kvinne skal fjerne livmor, eggstokker og eggledere er svært inngripende. Dette handler om både kvinnehelse, risiko, retten til å kunne bestemme over sin egen kropp, behandlingsvilkåret og arbeidslinja, sier hun.

Hun mener det umulig kan ha vært lovgivers mening at NAV skal ha hjemmel i loven til å kunne pålegge kvinner så inngripende, irreversible, usikre og risikofylte kirurgiske inngrep. Slike krav har ikke noe å gjøre verken i vedtak eller som pålagt aktivitet i aktivitetsplaner, men må utelukkende være kvinnens valg i samråd med sin behandler, mener hun.

– Ikke er man garantert noe vellykket resultat heller. Hva hvis slike operasjoner slett ikke gjør kvinnene så frisk at arbeidsgiverne der ute vi ha dem? Og hva hva hvis kirurgene bare gjør vondt verre? Hva da? Nei, her må det ryddes opp, sier hun.

Foto: Pernille Vesteng/Dagsavisen Fremtiden

Flere innlegg i PresserundenFlere innlegg i Presserunden »