Last updated on 31. juli 2019
“KrF har sittet et halvt år i regjering. Å godta innstrammingene om arbeidsavklaringspengene er noe av det partiet måtte godta for å regjere med de borgerlige, mener KrF-statsråd Olaug Bollestad.”
Av gjesteskribent Janne Kirknes
Det Bollestad klart og tydelig bekrefter til Dagsavisen 15. juli 2019, er at Krf som parti i realiteten er strippet og ribbet for absolutt all troverdighet ved sin inntreden, og deltakelse i dagens borgerlige regjering. Som svar på kritiske spørsmål fra Dagsavisens journalist fortsetter Bollestad i kjent stil å hevde at det nettopp er Krf som er garantisten for et varmere samfunn. Man kan bli ganske oppgitt og frustrert etter å ha lest intervjuet – en usannhet blir ikke sannhet, bare fordi den gjentas utallige ganger…
Etter å ha lest intervjuet med statsråden, kan man imidlertid undres på om hun i det hele tatt evner å ta inn over seg hvilke konsekvenser Krf´s unnfallenhet i denne saken har medført, og fortsatt medfører, for de som rammes av de nye reglene i folketrygdloven. For det kan vitterlig vitne om at hun ikke ha forstått hvilken katastrofe som rammer både enkeltpersoner, deres barn og hele den nærmeste familien når den syke mister AAP, ikke kan søke uføretrygd, står uten rettigheter til sosialstønad pga en ektefelles forsørgingsplikt og derfor faller mellom alle stoler. At konsekvensene betyr 52 uker – et helt år – uten inntekt og utestengt fra vår obligatoriske folketrygd, kan hun umulig forstå omfanget av, når hun tilsynelatende helt upåvirket fortsetter å påstå at Krf er det (eneste) partiet på Stortinget som ivaretar de som er aller mest sårbare.
Det landbruksdepartementets øverste leder elegant «glemmer» å nevne, er hennes og Krf´s definisjon på hvem som omfavnes av begrepet «de aller mest sårbare». Det kan virke som hun referer til de som ennå ikke er født, alvorlig syke barn og deres pårørende… For i den grad det er regjeringspartienes «skryteliste» som er referansegrannlaget for en slik påstand, er det vanskelig å finne argumenter som kan underbygge et snev av sannhet i den tidligere Krf-lederens gjentakende påstand om å være partiet som viser omsorg for de sårbare i samfunnet.
Forutsatt at man har Krf-briller på nesen, finner man kun begrensningene for kvinners selvbestemmelsesrett i abortloven, for utenom reversering av reglene i pleiepenger, som kan sies å være i nærheten av et alibi for en slik påstand som statsråden fremsetter. Dessuten virker det bare provoserende, når hun rister av seg kritikken mot regjeringens velferdspolitikk ved å kaste ansvaret for konsekvensene av endringene i AAP-reglene, over på opposisjonspartiene. For det blir jo nesten latterlig når hun indirekte beskylder opposisjonspartiene for å ha konstruert AAP-saken, kun for å skape motsetninger og gjøre det vanskelig for Krf foran høstens kommune- og fylkestingsvalg, samt oppkjøringen mot stortingsvalget i 2021.
“Når det kommer forslag (fra opposisjonen), så er det nettopp for å skape den valgkvalen for medlemmer i regjering, fordi en ønsker å sette ulike partier på prøve. Det er jo en del av det som er utfordringen her. Samtidig har jeg lyst å si at er det noe vi i KrF har vært opptatt av, så er det å ivareta de som trenger det mest.» – En slik kommentar er ingenting annet enn ansvarsfraskrivelse, og da blir den rett og slett for dum i en så alvorlig sak som endringene i AAP-reglene faktisk er for de som rammes av de urettferdige kuttene.
