Skrevet av Grethe Marie Belboe
Nå har jeg fått svar: 100% ufør innvilget!
3 år med utredninger.
7 år med utallige samtaler og behandlinger med psykolog, gestaltterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, kognitiv terapeut, psykiater og kostholdsveileder, personlig trener… osv osv…
2 rehabiliteringsopphold på Skogli.
1 mestringskurs i regi av ME senteret på Aker sykehus.
Arbeidstiltak på 9 forskjellige steder.
Jeg har til sammen hatt 6 forskjellige NAV-veiledere i disse årene, med den påkjenningen det har vært med å «starte på nytt» hver gang.
Det har vært 2 avslag på uføresøknader.
På det 3. forsøket ble ufør omsider innvilget!
Jeg kjenner på vemod, glede, sorg, sinne og fortvilelse, men mest av alt kjenner jeg på en enorm lettelse. 10 år med NAV på nakken har vært en påkjenning. Jeg har vært «flink» og fulgt alle tiltakene de har sendt meg til. De lokale veilederne har gjort jobben sin så godt de kunne. Men tiltakene har bare gjort meg dårligere. Nå kjenner jeg på at jeg kan puste og begynne å leve igjen.
Disse 10 årene med NAV har føltes som en slags frihetsberøvelse, med følelse av å ikke bli trodd på og tilnærmet panikkreaksjon hver gang det har dukket opp melding fra dem i innboksen min. Dette har resultert i at jeg nå går til psykolog for å bearbeide alt.
Nå kan jeg endelig starte å planlegge livet fremover på mine egne premisser og jeg skal leve videre med det aktivitetsnivået som passer meg. Nå bestemmer jeg over mitt eget liv igjen! Det er en lettelse!
(Selv om økonomien ikke blir den beste akkurat…)
Nå sitter jeg og tenker på hva dette har kostet samfunnet!
I halvparten av de 10 årene har jeg ventet på tiltak, stått i kø for behandlinger og vært på ventelister. Helsekøene er for lange og «sånne som meg» blir nedprioritert.
I tillegg har NAV brukt masse ressurser for å «ta» meg. Tenk om de kunne ha trodd på meg da jeg sendte den 1. søknaden min for 5 år siden! Og brukt ressursene på andre som virkelig trenger hjelp!
Og systemet er helt jo koko:
Samtlige jeg har vært hos ila disse 10 årene; behandlere, arbeidstiltakene, fastlegen, rådgivende lege på NAV og lokal veileder på NAV har ment at jeg er 100% ufør. Dette blir overprøvd og avslått av NAV Arbeid og Ytelse. 2 ganger! Det må jo være kjempefrustrerende for de som jobber på lokalkontorene til NAV å bli overkjørt på denne måten. Flere jeg har hatt som veileder har vært fortvilet over behandlingen jeg har fått, men strekker bare henda i været og sier «vi er nødt til å følge systemet».
Min konklusjon etter 10 år i dette «systemet»:
Det fungerer ikke!
