Torsdag den 27. august deltok AAP-aksjonen i første møte med lovutvalget som skal revidere folketrygdloven. AAP-aksjonen fikk fem minutter til sitt innlegg. Her finner du vårt innlegg.
(Lenke til hele vårt skriftlige innspill finner du nederst i artikkelen.)
1.. Hva bør utvalget fokusere på?
Det viktigste er å gjøre folketrygdloven enklere, tydeligere og mer sammenhengende for den enkelte som er avhengig av ytelsene.
Forenkling må styrke rettssikkerheten, ikke bare forvaltningens effektivitet.
Et konkret eksempel er loven om arbeidsavklaringspenger (AAP).
I § 11-1 beskrives formålet med AAP, og det står at du må være i «aktiv» behandling eller arbeidsrettet tiltak.
I § 11-6, hvor et av vilkårene for retten til AAP omtales, står det «behov» for behandling eller arbeidsrettet tiltak.
Vi opplever at formålet og vilkåret blandes sammen, slik at AAP-mottakere presses ut i tiltak/behandling eller så risikerer de å miste ytelsen.
Det må være tydelig hva som er formål, vilkår og hva Nav skal legge vekt på.
Folketrygdloven må også ses i sammenheng med Nav-loven, forskrifter, rundskriv og EØS-regelverket, samt annet lovverk med forrang.
Nav-loven § 14a er et eksempel. Vurderingen av ditt bistandsbehov kan få stor betydning for om en person får AAP innvilget og senere kan gå videre mot uføretrygd.
Sammenhengen mellom Nav-loven og folketrygdloven må derfor bli tydeligere og ikke minst mye enklere å forstå.
2. Digitalisering, automatisering og masseforvaltning
Digitalisering kan gi raskere saksbehandling, men det må skilles mellom oppgaver som kan automatiseres og vurderinger som krever menneskelig skjønn.
Et konkret eksempel er den individuelle vurderingen med arbeidsevnevurderingen en AAP-søker må igjennom. Nav skal vurdere sosiale forhold, utdanning, arbeidserfaring, arbeidsevne, helse, økonomi og barns beste der det er nødvendig.
Vurderingen skal plassere den enkelte i en innsatsgruppe og fastsette bistandsbehov, som gir rettigheter til oppfølging/veiledning og kan åpne for AAP og uføretrygd.
Mennesker med funksjonsnedsettelser kan ha problemer med Nav sine digitale systemer og med å nå frem. Systemene må derfor utformes etter menneskenes behov, — vi skal ikke tilpasse oss systemet.
Rettssikkerhet må veie tyngre enn effektivisering.
3. EØS-regelverket
Vi trenger tydelighet i hvordan norsk trygdelovgivning og EØS-reglene virker sammen.
Rettigheter og begrensninger må kunne forstås uten å navigere mellom folketrygdloven, forskrifter, rundskriv og EØS-retten.
Et konkret eksempel er AAP og arbeidsrettede tiltak.
Tiltaksforskriften sier at arbeidsmarkedstiltak gjelder i Norge, samtidig som EØS-reglene gir deg rettigheter til å oppholde deg eller flytte til et annet EØS-land mens du mottar AAP.
Da oppstår spørsmålet: Kan en person miste eller ikke få videreført AAP fordi et arbeidsrettet tiltak må gjennomføres i Norge, dersom EØS-reglene ellers gir rett til å oppholde seg eller flytte til et annet EØS-land?
Dette må avklares tydelig. EØS-retten må være forståelig for den enkelte.
4. Lov, forskrift og Nav sin praksis
Det må komme tydelig frem hva som følger av loven, hva som følger av forskrift, rundskriv og hva som bare følger av Nav sin praksis.
Et konkret eksempel er folketrygdloven § 12-5, som stiller krav om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak før uføretrygd kan innvilges.
En ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning viser at dette er et område med betydelig rom for skjønn. Rundskrivet bruker blant annet ord som «uttømmende» behandlet og arbeidsavklart, uten at det alltid er mulig å se hva som er hensiktsmessig eller nødvendig med mer behandling eller arbeidsavklaring.
Vi opplever et Nav-system som kan være uenig med seg selv, med forlenget saksbehandling, gjentatte avklaringsrunder, frustrasjon og fortvilelse for brukeren.
Det må være tydelig hva som følger av loven, og hva som er forvaltningens tolkning og praksis. Når du må sette sammen lovtekst, rundskriv og praksis for å forstå din egen rettighet, er regelverket ikke enkelt nok. Viktige rettigheter må derfor være tydelige i lov eller forskrift.
Forvaltningens praksis skal ikke kunne skape eller endre innholdet i den enkeltes rettigheter. Vi trenger en folketrygdlov som er tydelig, sammenhengende, forståelig og forutsigbar, hvor den enkelte kan forstå vilkår, vedtak og hva som skjer videre.
Mennesker med sykdom, skade og nedsatt arbeidsevne kan ikke behandles som standardiserte saker når vurderingen krever kunnskap om den enkeltes livssituasjon.
Forenkling må ikke bety at mennesket forenkles.
Rettssikkerhet må være målet – digitalisering og automatisering er bare et virkemiddel som vi skal være svært forsiktige med.
Hele vårt skriftlige innspill (PDF)
Vedlegg til vårt innspill (PDF)
