Den 1. januar 2018 trådte regjeringens innstramming i ordningen med av arbeidsavklaringspenger i kraft. Nå ved årsskiftet ble nye grupper rammet. Til sammen vil over 3800 personer falle ut av ordningen i løpet av 2020 og mange av disse vil havne på sosialhjelp. Personer med ektefelle eller bolig, kan tvinges til å selge hus og hjem eller de må forsørges av ektefellen. Enkelte mennesker har sett seg nødt til å vurdere tidligere utenkelige måter å forsørge seg på.
– Mitt hjerte banker for alle som rammes, men litt ekstra for de som er godt voksne og har klart å nedbetale gjeld på bolig. De som har vært i jobb nesten hele livet og hatt et helt normalt liv uten masse luksusting, men mister alt fordi de blir sjuke, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen til Klassekampen.
Hun er tidligere NAV-ansatt og har engasjert seg i AAP-saken gjennom en aksjonsgruppe over flere år. Målet er å reversere endringene som betegnes som den største sosiale katastrofen i Norge siden krigen. Mange mener at folketrygden, slik det var ment og konstruert i etterkrigstiden, er fullstendig rasert som følge av høyresidens politikk de senere år.
Må bo i bilen
Elisabeth Thoresen har blitt kontaktet av folk som må bo i bilen sin når AAP blir borte. Noen får tak i campingvogn og andre igjen må flytte hjem til foreldrene sine. Noen blir også så desperate at de tyr til kriminalitet.
– Noen er så fortvila at de ikke har noe å tape. Prostitusjon begynner å skje i det skjulte. Jeg har blitt kontaktet av ei mor som vurderer å prostituere seg fordi hun ikke har nok penger, men sykdommen hennes gjør det for vanskelig, sier Thoresen.
De første ofrene kommer allerede nå i januar, og ifølge artikkelen i Klassekampen, dreier det seg om 1650 personer. Totalt 3850 personer vil falle ut av AAP-ordningen som følge av innstrammingen bare i løpet av 2020. Regningen for sosiale ytelser er det kommunene som må ta. Men mange har ikke krav på slik stønad fordi de har ektefelle eller eier egen bolig.
Blir enda sykere
– Når sjuke folk over tid opplever usikkerhet og så plutselig mister inntekten, blir de ofte enda sjukere, sier lege Paul Kavli.
Han har mange NAV-klienter på pasientlisten og har tidligere gått ut flere ganger og åpent kritisert etaten. NAV kritiserer ham på sin side for å opptre som «klientenes advokat» – og har dermed svart med å kreve at det opprettes tilsynssak mot ham.
– All bekymringen som utløses når man står i en krise, hvor man mister stønad, eventuelt må selge eiendeler, låne penger av familie, det ødelegger behandlingen og forverrer tilstanden, sier han.
Det grunnleggende problemet er samhandlingen med NAV, mener Kavli.
– Faglig begrunnet kritikk
– NAV lytter ikke tilstrekkelig til legen og pasienten. Det er mye mistro. Hvis det hadde vært bedre samhandling mellom NAV og helsevesenet, kunne vi klart å avklare pasientene raskere til arbeid eller videre stønad, sier han.
Kavli er veldig tydelig på at det er en faglig begrunnelse for at han går ut og snakker om det han mener er et systemproblem.
– Jeg er dypt bekymret for hvordan det går med mange av dem. Vi er litt sjakk matt, vi som skal hjelpe dem. Hvis vi ikke forbedrer samhandlingen, vil dette problemet fortsette, sier legen.
NAV hevder de har stønadsordninger klare
NAV vet ikke hvor mange totalt som vil miste AAP i år, men de ferskeste tallene, fra 2018, viste en rekord på 68.723 personer, skriver Klassekampen
Arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik skriver i en uttalelse til avisen at de som søker jobb eller uføretrygd eller er alvorlig sjuke, vil motta stønad.
Noen vil ha rett på sosialhjelp. De som deltar i tiltak kan få tiltakspenger og de som deltar i kvalifiseringsprogrammet kan få kvalifiseringsstønad», skriver Hugvik.
De som fortsatt har nedsatt arbeidsevne, men som ikke lenger har rett på AAP, er prioritert for oppfølging, virkemidler og tiltak fra NAV, hevder han.
Foto: Illustrasjonsfoto