– Handler dette om at NAV-legene oppfatter seg mer som portvoktere til folketrygden, lydhøre for politiske styringssignaler om å redusere trygdeutgifter, mer enn lojale til pasienten, helseutfordringene og den hippokratiske ed? spør webredaktør Rolf Erik Johansen i AAP-aksjonen.
– Ofte stenger NAV-legene den døra som behandlerne mener bør være åpen, og krever behandling eller arbeidsrettede tiltak som behandlerne fraråder, påpeker han.
– Når vil legene ta fatt på den helt nødvendige debatten om sin egen rolle i dette spillet? spør han.
Av Rolf Erik Johansen, webredaktør for AAP-aksjonen.no
Åtte av ti av de som får avslag på sine søknader om arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd oppgir at NAV-leger overprøver og tilsidesetter lege- og spesialisterklæringer fra de som behandler pasienten. Nå må legene våge å ta denne debatten. Er pasientlojaliteten til salgs?
Nav-leger, fastleger og spesialister har ingen myndighet til å avgjøre saker i NAV. De gir sine faglige innspill via sykmeldinger og bl.a. skjemaet «Legeerklæring ved arbeiduførhet», og NAV-legene vurderer papirene i ettertid. Veileder/saksbehandler i NAV tar den juridiske avgjørelsen.
På den annen side er det et faktum at NAVs saksbehandlere som forbereder sakene og skriver vedtakene ikke har medisinsk kompetanse, og derfor i stor grad må lene seg på legenes vurderinger. Dermed er legene viktige premissleverandører for vedtakene, og de får avgjørende innflytelse på utfallet av sakene.
Les også: NAV-legenes arbeidsinstruks: arbeidslinja foran pasienten
NAV-legene stenger døra
Det spesielle er at svært mange søkere som får avslag på helserelaterte ytelser opplever at NAV-ansatte ROL (Rådgivende overleger) og rådgivende spesialister engasjert av NAV i stor grad kommer til andre konklusjoner enn de som behandler pasientene. Så mange som åtte av ti sier at NAV-legene overprøver og tilsidesetter behandlernes vurderinger og konklusjoner. Flere undersøkelser som AAP-aksjonen har gjennomført viser dette. Det samme sier trygderettsadvokater som jobber med disse sakene. Ofte stenger NAV-legene den døra som behandlerne mener bør være åpen, og krever behandling eller arbeidsrettede tiltak som behandlerne fraråder.
Det kan ikke være medisinske forklaringer som ligger bak.
Disse tallene er svært signifikante, og det kan ikke være medisinske forklaringer som ligger bak når legene konkluderer så ulikt som dette. Mitt spørsmål er, hva er det da? Handler det om at NAV-legene oppfatter seg mer som portvoktere til folketrygden, lydhøre for politiske styringssignaler om å redusere trygdeutgifter, mer enn lojale til pasienten, helseutfordringene og den hippokratiske ed? Handler det rett og slett om pasientlojalitet til salgs, altså grunnleggende legeetiske utfordringer? Jeg mener det.
Smak litt på de ordene
Nå i februar hadde Legeetisk råd i Legeforeningen anledning til å rydde litt i dette. På bordet lå en konkret klage på en mangeårig NAV-lege, en tidligere nestleder i Norsk trygdemedisinsk forening. I et oppsiktsvekkende debattinnlegg i pressen fremholdt legen at det ikke bare var svært enkelt å få sykepenger. Han skrev at det rett og slett bare var å «hente seg» en sykemelding hos en selvbetjeningslege. Og når den syke senere søkte om AAP måtte søkeren, sitat «ha sørget for å skaffe seg en depresjon», slo NAV-legen fast. Smak litt på de ordene.
NAV-legen: – …må ha sørget for å skaffe seg en depresjon.
AAP-aksjonen, som leverte klagen, oppfattet det slik at legen mer eller mindre slo fast at NAV gir helserelaterte ytelser til friske, og at både søkere og deres behandlere drev med fusk og fanteri. Samtidig leverte han et voldsomt lyskespark både til syke og uføre og til sine kolleger i primærhelse- og spesialisthelsetjenesten. AAP-aksjonen ville gjerne vite om det var mulig å ivareta kravene til å opptre uhildet og med faglig integritet med slike holdninger.
Ikke brudd på etiske regler
Legeetisk råd valgte den lettvinte løsningen, å la vær å se den konkrete saken i kontekst, i sammenheng med den åpenbare lojalitetskonflikten og NAV-legenes omfattende tilsidesettingen av lege- og spesialisterklæringer fra pasientens behandlere. Rådet påpekte riktignok at legens debattinnlegg er spissformulert og hadde forståelse for at det kunne fremstå som provoserende. Etter rådets oppfatning forelå det likevel ikke brudd på etiske regler for leger i den innklagede saken. Ingenting om bakteppet. Ingenting om holdningene. Frikjent.
Advokat Anders H. Rosenberg, som tidligere har vært ansatt i Trygderetten, er en av flere trygderettsadvokater som er kritiske til NAVs overprøving av legeerklæringer fra behandlere. Han mener det er et kronisk og omfattende rettssikkerhetsproblem at Nav-systemet overprøver behandlingsapparatets vurderinger, både fastleger og spesialister, for eksempel når det gjelder vurderinger av arbeidsuførhet i relasjon til ulike sykdomsytelser. Det samme gjelder vurderinger av om behandling eller arbeidstiltak skal anses «hensiktsmessig» som alternativ til uføretrygd.
Ofte økonomisk ruin
Rosenberg påpeker at avslag på sykdomsytelser innebærer store påkjenninger, og ofte økonomisk ruin, for de som rammes.
For egen del vil jeg legge til at det er all grunn til å være kritiske til at vurderingene til NAVs rådgivende leger tillegges så stor vekt, og at de behandlende legenes vurderinger tillegges så liten vekt. Et system der man i hovedsak bare vurderer papirene i etterkant, uten å kjenne pasienten, og overprøver en rekke legeerklæringer fra de som faktisk behandler pasienten, har åpenbare svakheter. Det gir svært dårlig rettssikkerhet for de som er syke.
Når vil legene ta fatt på den helt nødvendige debatten om sin egen rolle i dette spillet?
Også publisert i tidsskriftet Dagens Medisin